Bosetningen er fra gammelt av knyttet til jordbruk og fiske langs kysten og på øyene, og til dalene i innlandet på Helgeland og i Sør-Salten. Fylkets andel av landets samlede befolkning har gått tilbake siden krigen, fra 6,8 prosent i 1950 til 4,6 prosent i 2016. Denne nedgangen, som har vært praktisk talt kontinuerlig, var særlig sterk på 1960-tallet og skyldes i første rekke den betydelige nedgangen i sysselsettingen i primærnæringene i Nordland.

I absolutte tall økte imidlertid folketallet i Nordland etter krigens slutt, fra 215 972 innbyggere i 1946 og til et maksimum på slutten av 1960-tallet (244 298 innbyggere 1968). Deretter hadde fylket et relativt stabilt folketall frem til første halvdel av 1980-tallet da det gikk inn i en periode på rundt 25 år med stort sett tilbakegang (245 156 og 234 996 innbyggere i henholdsvis 1982 og 2008). Siden har folketallet i Nordland vist vekst, om enn liten, og i tiårsperioden 2006-16 var økningen gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, den laveste befolkningsveksten blant fylkene i denne perioden. Til sammenligning var den gjennomsnittlige veksten 1,2 prosent årlig i landet som helhet 2006-16. 

Den svake befolkningsutviklingen i Nordland i det meste av etterkrigstiden må ses i lys av en svakere utvikling i sysselsettingen enn i resten av landet og har resultert i en netto utflytting fra fylket i denne perioden. I tillegg har synkende fødselstall ført til at den naturlige tilveksten etter 1960-tallet bare så vidt har maktet å kompensere utflyttingen i perioden 1970-2015 sett under ett. Dette avspeiles i det forhold at fylket har omtrent samme folketall i dag som først på 1960-tallet.

Det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike deler av Nordland. I etterkrigstiden sett under ett har Helgeland og Salten hatt økt andel av fylkets folkemengde, fra 58 prosent i 1950 til 66 prosent i 2016: Helgeland i første del av perioden, først og fremst som følge av utbyggingen av den kraftkrevende industrien i Rana og Vefsn, og Salten særlig etter 1960-årene i kjølvannet av Bodøs vekst. I Helgeland er det de indre strøkene som har fått storparten av befolkningsveksten, i Salten de ytre strøkene.

Ofoten, Lofoten og Vesterålen har som helhet hatt en tilbakegang i folkemengden etter 1950, både i absolutte tall og som andelen av fylkets folkemengde. Innen de enkelte hovedregionene er det store ulikheter i befolkningsutviklingen. I fylkets tre nordlige regioner hadde bare kommunene Sortland og Narvik høyere folketall i 1996 enn de hadde i 1950; alle de andre hadde tilbakegang. Både her og i fylkets sørlige deler er det særlig kystkommunene preget av primærnæringer og uten vesentlig etablering av alternative arbeidsplasser som har hatt størst tilbakegang. Det er ikke uvanlig med en befolkningsnedgang på 25–50 prosent (1950–96) i disse kystområdene, mens sentrene i de samme regioner har hatt en betydelig vekst.

Veksten i andelen av folkemengden i tettsteder har stort sett vært sterkere enn ellers i landet i etterkrigstiden, men fortsatt har Nordland noe lavere tettstedsandel enn landet som helhet, i 2015 71 prosent mot 81 prosent for hele landet (1950 var andelene henholdsvis 30 prosent i Nordland og 51 prosent i hele landet). De største tettstedene er (folketall 2015): Bodø (39 750), Mo i Rana (18 679), Narvik (14 324) og Mosjøen (9735).

Se også samer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.