Nordisk familjebok er et svensk opslagsverk, som ble utgitt i fem utgaver, av seks ulike forlag, i perioden 1875-1993. Den første utgaven satte med sine 20 bind standarden for leksikonutgivelser i Sverige. Men det er den andre utgaven, kalt Uggleupplagan, som virkelig oppnådde stor utbredelse med sine 45 000 abonnenter, og som med sine 38 bind er blitt stående for ettertiden som den nasjonale hukommelse. Ingen av Nordisk familjeboks efterfølgende utgaver oppnådde samme anseelse og omfang, men også tredje utgave solgte godt. I dag er et mange av Uggleupplagans artikler integrert i de skandinaviske utgavene av Wikipedia.

Christian E. Gernand, forleggeren bak suksessen Svenska Familj-Journalen ga i 1874 lingvisten og lektoren Nils Linder oppdraget å lede arbeidet med et leksikon under navnet Nordisk familjebok. Konversationslexicon och Realencyklopedis. Linder la planen for verket, rekrutterte skribenter og ledet arbeidet de første årene. Han ble erstattet av tre personer som fullførte arbeidet: leksikografen Johan Rosén (1844-1910), litteraten Bror Ferdinand Olsson (1838-1882) og Theodor Westrin.

På denne tiden ble leksikon utgitt heftevis. Abonnentene på Nordisk familjebok fikk tilstendt hefter på 80 sider hver 14 dag og i 1876 kunne man binde inn de første heftene i et bind. Hvert hefte kostet 75 øre og hele leksikonet kostet 45 kroner. Leksikonet var planlagt i 6 bind og la seg tett opp til to svenske firebinds leksikon på markedet: Svenskt Konversations-Lexikon (1845-1851) og Bonniers Konversations- och Universal-Lexikon.

Redaksjonen lyktes verken med å holde tids- eller utgivelsesplanen. Til tross for 6-7000 abonnenter, noe som var ganske godt i datidens marked, fikk de tidlig økonomiske problemer. Gernandt økte prisen og søkte om støtte fra den svenske kongen hvor han argumenterte for at Nordisk familjebok ville spre kunnskap i samfunnet, og han mottok 25 000 kroner i støtte. Støtten muliggjorde fortsatt utgivelse men redaksjonen klarte ikke å holde sine reviderte planer. Til slutt ble Nordisk familjeboks førsteudgave på hele 18 bind og 2 supplementsbind og omkring 103.000 oppslagsord. Prosjektet ble dermed mer enn tre ganger så stort som planlagt og endte på størrelse med det tyske Brockhaus leksikon, som hadde 15 bind. Dermed var en ny standard etablert for svenske flerbindsleksikon.

I 1893 overlot Gernandt fullføringen av prosjektet og utgivelsen av supplementsbindene til sønnene Christian og Ernst H. Mens de ordinære bindene utkom på forlaget Expeditionen af Nordisk familjebok (1876-1894) så kom supplementsbindene på C. & E. Gernandts förlagsaktiebolag mellom (1896- 1899). Prosjektet endte med et betydelig underskudd på 500 000 kr og store økonomiske problemer for brødrenes forlag som ble slått konkurs i 1903. Året før ble rettighetene til encyklopædien overført til nok en ny organisasjon, Nordisk Familjeboks förlagsaktiebolag.

Allerede rundt århundredskiftet begynte arbeidet med en ny og revidert utgave, og i mai 1903 kom første hefte av Nordisk familjeboks andre utgave, som på folkemunne ble kalt Ugglan eller Uggleupplagan på grunn av den ikoniske ugle-logoen som ble trykket på ryggen av alle bind og på alle sider. Verket skulle bli på 36 ordinære bind og to supplementsbind, utgitt i perioden 1903 til 1926.

Det ble også noen utskiftninger i redaktørstolen. Theodor Westrin, som var med fra førsteutgaven, ble hovedredaktør, men trakk seg raskt da han så han ikke kunne holde den planlagte utgivelsestakten. Dermed tok Bernhard Meijer (1848-1925) over. Han havde også været involveret i førsteudgaven og kunne på den måde skape en viss kontinuitet i det redaktionelle arbejde. Westrin kom imidlertid raskt tilbake, noe som ledet til konflikter mellom de to, og i 1906 var det Meijer sin tur til å forlate redaksjonen. Westrin ledet arbeidet videre sammen med tre ansatte redaktører, hvor det også var noe utskiftning, slik det gjerne blir i et bokprosjekt som varer i et kvart århundre.

I 1926 var Uggleupplagan ferdig og alt i alt ble utgivelsen en suksess. 1.329 forfattere hadde skrevet mer enn 182.000 artikler. Mange artikler fra førsteutgaven ble også utvidet og fikk litteraturlister, slik at verket vokste til 38 bind og ble nesten dobbelt så stort som førsteutgaven med 20 bind. Utgivelsen fikk også langt større utbredelse med 45 000 abonnenter mot førsteutgavens 6 - 7 000. I langt større grad enn andre samtidige leksikon er Uggleupplagan blitt et referansepunkt i den nasjonale hukommelsen, noe som både skyldes utgavens store omfang og den store utbredelsen verket fikk.

Omtrent ti år inne i arbeidet med Uggleupplagan solgte Nordisk Familjeboks förlagsaktiebolag rettighetene til verket til det nystartede selskapet AB Familjeboken, etablert av forlegger Arvid Sohlmann. Arbeidet med en tredje utgave startet umiddelbart, men første bind utkom først i 1923, året etter at Uggleupplagans siste ordinære bind var utkommet, slik at de to utgivelsene ikke konkurrerte med hverandre. Navnet ble Nordisk familjebok, Encyklopedi och Konversationslexikon, som fikk tilnavnet Nationalupplagan. Verket ble utgitt i 20 bind og tre supplementsbind i perioden 1923 til 1939.

Erik Tyselius (1854-1924) ble hovedredaktør, men han døde efter utgivelsen av første bind, og Verner Söderberg (1872-1932), som også hadde vært med i Uggleupplagans redaksjon, overtok oppgaven frem til sin død i 1932. Fra bind nummer 18 til avslutningen var historikeren Yngve Lorents (1878-1978) hovedredaktør.

Sammenlignet med Uggleupplagans 38 bind ble tredje Nationalupplagan langt mindre med 20 ordinære bind og 3 supplementsbind. På flere måter var det en kostnadseffektiv produksjon. Forlaget dro nytte av innhold, erfaring og status fra tidligere utgaver, samtidig som de med et billigere verk kunne rette seg mot en bredere målgruppe. Og det kunne trenges i et marked med hardere konkurranse. Samtidig med utgivelsen av Nationalupplagan ble det påbegynt minst ni andre større og mindre leksikonverk i Sverige blant annet Svensk uppslagsbok (1. udg. 1929-39) og den noe mindre Bonniers Konversationslexion (1922-29). I reklame for verket lente de seg tungt på de tidligere utgavenes status og advarte lesere om å forveksle det med lignende oppslagsverk.

Tredjeutgavens siste redaktør Yngve Lorents satte også i gang utgivelsen av Nordisk familjeboks Månadskrönika: et slags leksikon i tidsskriftsformat, som gikk inn etter to år. Forlaget endret mot slutten av utgivelsen navn fra AB Familjeboken til Nordisk familjeboks förlags AB som opphørte i 1942.

Det ble en av konkurrentene Svensk Uppslagsbok AB (senere Förlagshuset Norden) som utga det leksikonet Svensk uppslagsbok, som overtok rettighetene. Forlagsdirektør Michael T. Hansen, fusjonerte nå Svensk uppslagsbok og Nordisk familjebok og utga en fjerde utgave av Nordisk familjebok i 22 bind i perioden 1951-55. Utgivelsesperioden på 5 år viser en raskere og mer effektiv produksjon enn tidligere. Til tross for sterk kritikk fra anmelderne ble verket en salgssuksess. Merkevaren kom fjerdeutgaven til gode.

I 1993, knapt 120 år efter at Christian Emmanuel Gernandt utga første hefte av sitt pionerleksikon, utkom en femte bokutgave av Nordisk familjebok på Malmö-forlaget Corona (datterforlaget til Förlagshuset Norden. Femteutgaven skiller seg markant fra de tidligere utgavene. Tittelen er Nordisk Familjebok 1994 og består av kun to bind, og utenom navnet er det lite som minner om de bindsterke leksikonverkene. Sammen med femte utgave utga Corona også en digital utgave, CD-rom, under samme navn. Corona forlagets utgave av Nordisk familjebok oppnådde verken i trykt eller digital form noen stor utbredelse.

I årene 1998-2003 digitaliserte litteraturarkivet Prosjekt Runeberg første- og andre utgave av Nordisk familjebok. Artiklene, som er falt i det fri, ble i omfattende grad brukt som utgangspunkt for artikler på Wikipedia. I dag er nærmere 20 000 av artikler på svenske Wikipedia helt eller delvis basert på Uggleupplagan. Artiklene er merket med ugglesymbolet og en standardtekst i kildelisten, og de er samlet i en egen kategori.

  • Første utgave: Nordisk familjebok. Konversationslexikon och Realencyklopedi. 20 bind. (1876-1899) Hovedredaktører: Bind 1-4 t.o.m. artiklen Elzheimer: Nils Linder. Bind 4 fra artiklen Em: B.F. Olsson, John Rosén, Theodor Westrin. Bind 5-19: John Rosén, Theodor Westrin. Bind 19-20: Theodor Westrin
  • Andre utgave: Nordisk familjebok. Konversationslexikon och Realencyklopedi. 38 bind. (1904-1926). Hovedredaktør: Bind 1-5 t.o.m. bogstav C. Bind 5 fra bogstav D – bind 38: Theodor Westrin.
  • Tredje utgave: Nordisk familjebok. Encyklopedi och Konversationslexikon. 23 bind (1923-1937) Hovedredaktør: Bind 1: Erik Thyselieus. Bind 2-17: Verner Söderberg. Bind 18-23: Yngve Lorents.
  • Fjerde utgave: Nordisk familjebok. Encyklopedi och Konversationslexikon. 22 bind. (1951-55). Redaktion: S.E. Bergelin m.fl.
  • Femte utgave: Nordisk Familjebok 1994. 2. bind. (1993) + CD-rom.     Redaktionsledelse: Madeleine Stevelius, Marie Hellström, Bodil Andersson.
  • Berg, Siv Frøydis m.fl.: All verdens kunnskap. Leksikon gjennom to tusen år. Oslo: Nasjonalbiblioteket / Universitetet i Oslo 2012.
  • Böethius, S.J.: (red.): Svenskt biografiskt lexicon bind 1-31. Stockholm: Albert Bonniers förlag / Svenskt biografiskt Leksikon 1918-2008.
  • Christensson, Jakob: »I encyklopediernas trollkrets: Om Bernhard Meijer och Nordisk familjebok«. Biblis 32, 2005/06, s. 32-49.
  • Lidman, Sven: »Den svenska uppslagsboken«, Den svenska boken 500 år. Harry Järv (red.). Stockholm: Liber Förlag 1983, s. 328-363.
  • Simonsen, Maria: Den skandinaviske encyklopædi. Udgivelse og udforming af Nordisk familjebok og Salmonsens Konversationsleksikon, Lund: Centrum för Öresundsstudier 37. Makadam förlag 2016.
  • Svedjedal, Johan: Bokens Samhälle. Svenska Bokförläggareföreningen och svensk bokmarknad 1887-1943. Stockholm: Svenska Bokförläggareföreningen 1993.
  • Werin, Algot: ”Viktor Rydberg, Nils Linder och Nordisk familjebok”, Svensk Litteraturtidskrift 24. årg. Lund: C.W.K. Gleerups Förlag 1961, s. 86-92.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.