Store norske leksikon
Nordenskiöldbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard, 15 kilometer lang og 4 kilometer bred ved fronten. Den stammer fra Lomonosovfonna, som er en del av et stort isområde som dekker den nordøstlige delen av Spitsbergen. Den munner ut og kalver i Adolfbukta innerst i Billefjorden, mellom Dickson Land og Bünsow Land. Breen flyter rundt to nunataker, Terrierfjellet og Ferrierfjellet, før den faller relativt bratt ned til fjorden. Midt i brefronten finnes en landtunge med største høyde på 61 meter. Mellom 1896 og 2013 gikk brefronten nord for denne tungen tilbake cirka 4,1 kilometer, mens den sør for landtungen gikk tilbake cirka 3,5 kilometer.
Faktaboks
- etymologi
-
etter Adolf Erik Nordenskiöld
Nordenskiöldbreens front mot Billefjorden er en populær turistattraksjon, og turbåter på vei til Pyramiden pleier å seile så nært som er tilrådelig for å gi passasjerene en flott skue.
Grensen for Sassen-Bünsow Land nasjonalpark går ved den sørlige kanten av Nordenskiöldbreen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.