Ossetenes nåværende territorium ble på 600-tallet f.Kr. erobret av skyterne og senere forbigående av sarmaterne. På 500-tallet e.Kr. ble det tatt i besittelse av alanerne, som er ossetenes forfedre. De grunnla en statsdannelse her på 800-tallet, men denne ble tilintetgjort av mongolene i 1222, og senere sto ossetene under georgisk og kabardinsk overhøyhet. I 1651 ga de seg inn under russisk overhøyhet, og området ble innlemmet i Russland i 1774.

Etter revolusjonen var Ossetia i en tid 1919 besatt av hvite styrker under general Denikin. I 1921 ble det dannet en ossetisk krets innenfor rammen av den såkalte Fjellrepublikken, og denne ble i 1924 omdannet til autonomt område (oblast). Nord-Ossetia ble en autonom sovjetrepublikk i 1936; etter oppløsningen av Sovjetunionen ble den en delrepublikk i den russiske føderasjonen. Republikken antok i 1994 et nytt offisielt navn, Alanija.

Nord-Ossetia har støttet ossetene i sør i deres kamp for selvstendighet fra Georgia. Situasjonen for den ingusjiske minoriteten i Prigorodnyj-regionen har brakt Ingusjetia og Nord-Ossetia i konflikt med hverandre. Flere tilfeller av voldshandlinger 1991–92 førte høsten 1992 til åpen konflikt. Sentralmyndighetene i Moskva sendte raskt spesialstyrker til de to republikkene, og i årene etter har det rådet unntakstilstand i lange perioder.

En tsjetsjensk gisselaksjon mot en skole i Beslan september 2004 krevde 344 sivile liv, hvorav 186 barn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.