Nord-Korea er et fjellrikt land, og ca. 80 % av landarealet er fjell eller høydedrag. Geologien er komplisert, og knytter seg i flere henseender til Shandong- og Liaoninghalvøyene i Kina. Gamle krystallinske bergarter danner hovedelementet i den geologiske strukturen, med yngre lavaer.

Det største høylandsområdet er Kaemaplatået i nord, som mot nord avgrenses av elvene Tumen og Yala, som renner henholdsvis mot nordøst og sørvest og danner grensen mot Russland og Kina. Sammen med andre fjellsystemer, blant annet Hamgyong-fjellene, som følger nordøstkysten, danner Kaemaplatået et vilt og forrevent fjellområde med retning sørvest–nordøst. Gjennomsnittshøyden er ca. 1000 moh., men fjellene når flere steder over 2000 moh. Høyest er Paektu-san (2744 moh.) i Changbai Shan-fjellene på grensen mot Kina, og Kwanmo-bong (2541 moh.) i Hamgyong-fjellene. Fra Kaemaplatået løper Nangnim-fjellene i retning nord–sør gjennom den midtre del av landet, mens Taebaek-fjellene følger østkysten sørover. Helt i sørøst, nær grensen mot Sør-Korea, ligger Kumgang-san (1638 moh.), fra gammelt av berømt for sin naturskjønnhet.

Langs vestkysten, som grenser mot det grunne Gulehavet, finnes en rekke øyer og naturlige havner. Langs østkysten, som er jevnere og mer regelmessig, faller fjellene derimot steilt ned mot Japanhavet. De største lavlandsområdene finnes i sørvest omkring elvene Taedong og Chaeryong, som begge renner ut i Koreabukta.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.