Nord-Irland – konstitusjonelle forhold

Nord-Irland er én av fire nasjonale enheter som til sammen utgjør den staten som på norsk vanligvis kalles Storbritannia. (Statens fullstendige navn er Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland.) Nord-Irland oppstod som en administrativ og politisk enhet i 1921, da resten av Irland ble skilt ut fra den britisk-irske staten som en fristat med fullt økonomisk og politisk selvstyre, utenfor Storbritannia men formelt underlagt den britiske monark. Samtidig ble Nord-Irland etablert som en egen enhet med utstrakt indre selvstyre, innenfor Storbritannia.

Området består av seks av de ni grevskapene i den historiske irske provinsen Ulster: Antrim, Down, Armagh, Londonderry, Fermanagh og Tyrone. (De tre øvrige grevskaper i Ulster; Monaghan, Cavan og Donegal ble tillagt den irske fristat, og er nå en del av republikken Irland.) Nord-Irland betegnes i det daglige som en provins, selv om det utgjør bare ca. to tredeler av den historiske irske provinsen Ulster.

Storbritannia (Det forente kongeriket) kan således deles inn i fire enheter: To kongeriker (England og Skottland), et fyrstedømme (Wales) og en provins (Nord-Irland).

Hele øya Irland var fra 1801 en politisk og økonomisk integrert del av Storbritannia. Gjennom The Government of Ireland Act i 1920, fikk Nord-Irland en egen nasjonalforsamling (tokammersystem) og en egen regjering, men i motsetning til den irske fristat forble Nord-Irland i militær og økonomisk sammenheng en del av Storbritannia.

De aller fleste katolikkene i området, som utgjorde flertallet i to av grevskapene (Fermanagh og Tyrone) og i flere andre områder, hovedsakelig sør og vest i Nord-Irland, var politisk orientert mot Dublin og den irske fristaten som ble etablert samtidig. Disse boikottet i stor utstrekning de nord-irske statsinstitusjoner, slik at det britisk-vennlige og hovedsakelig protestantiske flertallet i Nord-Irland fikk bygge statsinstitusjonene uten innblanding fra mindretallet. Partiet Ulster Unionist Party hadde reint flertall i det nord-irske parlamentet i over femti år, inntil de britiske myndigheter opphevet det nord-irske selvstyret i 1972. Unionistpartiet hadde støtte fra ca. to tredeler av befolkningen i provinsen som helhet. Strategisk inndeling i valgkretser ved lokalvalg gjorde at unionistpartiet også fikk politisk kontroll i en rekke områder med overveiende katolsk og irsk-vennlig befolkning, blant annet Londonderry, som er Nord-Irlands nest største by. Den årelange politiske, sosiale og økonomiske tilsidesettelsen av det irsk-nasjonalistiske og overveiende katolske mindretallet, skapte fra midten av sekstiåra så store uroligheter i samfunnet at britiske militære styrker ble satt inn. Disse urolighetene var også direkte medvirkende til at det nord-irske selvstyret ble suspendert (inndratt) i 1972. Til 1973, og igjen fra 1974 til 1999 ble Nord-Irland styrt direkte fra de britiske regjeringskontorene, gjennom et eget Nord-Irland-departement. Konstitusjonelt sett, var dette en provisorisk ordning, til tross for at den varte i 25 år.

Nord-Irland er folkerettslig anerkjent som en del av Storbritannia. (Egentlig: Det forente kongeriket.) Republikken Irlands grunnlov (fra 1937) definerer imidlertid hele øya Irland som landets nasjonale terriorium. Dette medfører blant annet at enhver som er født i Nord-Irland automatisk blir sett på som irsk borger med fulle irske statsborgerrettigheter, i tillegg til at de har britiske statsborgerrettigheter. Det som kan ses på som et grunnlovsfestet territorielt krav fra republikken Irlands side, er imidlertid modifisert i den britisk-irske avtalen av 1985, og på nytt i Langfredagsavtalen av 1998, der de nord-irske politiske partier var avtalepartnere i tillegg til den britiske og den irske regjering.

Siden 1999 (Nord-Irland-loven), har det indre selvstyret i Nord-Irland vært gjeninnført gjennom et ettkammersystem med spesielle mindretallsrettigheter, slik at både det unionistiske (pro-britiske) flertallet og det irsk-nasjonalistiske mindretallet er representert i ledelsen av alle departementer. Blant annet skal førsteministeren og viseførsteministeren alltid tilhøre hver sin politiske tradisjon. Selvstyret har flere ganger, i kortere og lengre perioder, vært suspendert som følge av at ulike vilkår som ble satt i Langfredagsavtalen ikke ble fulgt. Den lengste, og hittil siste, perioden selvstyret var suspendert, var fra høsten 2002 til våren 2007.

Ved de første valgene til provinsparlamentet i 1998, var Ulster Unionist Party (på unionistisk side) og Social Democratic Labour Party (på irsk-nasjonalistisk side) de dominerende partiene. Disse partiene hadde vært de ledende innenfor hver sin politiske tradisjon i over tjue år. Ved det neste valget i 2003, og enda mer tydelig ved valget i 2007, er disse partiene forbigått i stemmetall og mandattall av de mer ytterliggående Democratic Unionist Party og Sinn Féin.

Northern Ireland Assembly har 108 medlemmer. Forsamlingen møtes på Stormont ved Belfasts østre bygrense; samme sted som det nord-irske parlamentet møttes i perioden 1921-1972. Nord-Irland velger dessuten 18 representanter til det britiske parlamentet, og tre europaparlamentsmedlemmer.

Partisystemet i Nord-Irland er fullstendig annerledes enn i England, Skottland og Wales. Det konservative partiet i Storbritannia har ved noen anledninger stilt kandidater ved valg i Nord-Irland, med oppslutningen har vært minimal. Ulster Unionist Party har tradisjonelt hatt bånd til det konservative partiet, men disse har i prasis hatt liten betydning. Partiet SDLP har hatt et like løst forhold til det britiske Labour.

Administrativt ble Nord-Irland i en forvaltningsreform i 1972 delt inn i 26 kommuner (districts). De nye kommunegrensene er ikke sammenfallende med de seks historiske grevskapene i provinsen, som ikke lengre har noen administrativ funksjon. Se for øvrig forfatningsavsnittene under Storbritannia og Irland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.