Nobels fredspris – Store norske leksikon

Prisen deles ut i Oslo rådhus. På bildet er det Muhammad Yunus og representanten for Grameen Bank, Mosammat Taslima Begun, som mottar Nobels Fredspris for 2006.

Utdeling av Nobels fredspris

Av Sara Johannessen Meek/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Nobels fredspris består av en medalje utformet av Gustav Vigeland, et diplom utformet av Gerhard Munthe og en pengesum. Denne medaljen i sølv var en gave til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1902 fra Nobelkomitéen sammen med Munthes diplom.

Fredsprismedaljen

Av Gustav Vigeland/Håkon Andersen (foto)/Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Nobels fredspris er en internasjonal pris som kan utdeles årlig av Den norske Nobelkomite.

Faktaboks

Også kjent som: Fredsprisen

Prisen er én av fem priser, kalt Nobelprisene, som svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente 27. november 1895. Ifølge Nobels testamente skal «priset för fredsförfäktare» gå til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående armeer samt bildande och spridande af fredskongresser».

I prisen inngår en medalje, et personlig diplom og et større prisbeløp (elleve millioner svenske kroner i 2023).

Mens de øvrige Nobelprisene deles ut av fagkomiteer med sete i Sverige, deles fredsprisen ut av Den norske Nobelkomite oppnevnt av Stortinget. Mottaker av den årlige prisen kunngjøres tradisjonelt i oktober, men prisen overrekkes under en seremoni i Oslo Rådhus den 10. desember, som er Alfred Nobels dødsdag.

Den norske Nobelkomite

Den norske Nobelkomite utdeler Nobels fredspris. Av de midler som årlig stilles til komiteens rådighet av Nobelstiftelsen er tre fjerdedeler selve prisbeløpet, mens én fjerdedel benyttes til administrasjon og til driften av Det norske Nobelinstitutt.

Komiteen har fem medlemmer som velges for seks år av Stortinget. Fra 2021 er Berit Reiss-Andersen, Asle Toje, Anne Enger, Kristin Clemet og Jørgen Watne Frydnes medlemmer av komiteen. Den velger selv sin leder. Reiss-Andersen har vært leder av Den norske Nobelkomite siden 2015. Professor i historie Olav Njølstad er Nobelkomiteens sekretær.

Det norske Nobelinstitutt

Det norske Nobelinstitutt i Oslo ble opprettet i 1904. Til instituttet er det knyttet konsulenter som bistår ved den utredning av priskandidater som komiteen bygger sin utvelgelse på, og et bibliotek med omkring 180 000 bind av vesentlig folkerettslig, statsvitenskapelig og historisk litteratur. Direktør fra 2015 er Olav Njølstad.

Nobels fredssenter

Nobels fredssenter åpnet i 2005 i Vestbanebygningen, Oslo, etter stortingsvedtak av 2000. Her er alle fredsprisvinnerne presentert. Senteret forteller også mer allment om fredsarbeid og konfliktløsning. Direktør fra 2020 er Kjersti Fløgstad.

Oversikt over prisvinnere

Martin Luther King jr. (USA) er blant de mest kjente prisvinnerne. King mottar Nobels fredspris av Gunnar Jahn i Oslo, 10. desember 1964.

King mottar Nobels fredspris

Av AP Photo/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I 2023 ble prisen tildelt den iranske menneskerettsaktivisten Narges Mohammadi. Prisvinneren satt fengslet i hjemlandet, og prisen ble mottatt av hennes to barn.

Fredsprisen 2023

Av Linda Næsfeldt/Stortinget.

Lisens: CC BY NC ND 4.0

Nobels Fredspris ble i 1990 tildelt Mikhail S. Gorbatsjov, men han var forhindret fra å motta den. Her gir Gorbatsjov sitt Nobelforedrag i Oslo Rådhus under Norgesbesøket 5. juni 1991.

Gorbatsjovs nobelforedrag

Av Morten Hvaal/NTB scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Yasir Arafat var leder for Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO), og mottok Nobels fredspris i 1994 sammen med Shimon Peres og Yitzhak Rabin for å ha inngått Oslo-avtalen.

Yasir Arafat

Av Mattis Sandblad/VG.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Nobelprisen. Wangari Maathai fra Kenya ble tildelt Nobels fredspris for 2004. Hun ble den første afrikanske kvinne som mottok prisen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Nobelprisen

Av Scanpix gjenbruk/NTB ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog med, fra venstre: Houcine Abassi, Mohamed Fadhel Mahfoudh, Abdessattar Ben Moussa og Ouided Bouchamaoui mottar Nobels fredspris 2015 fra leder i Den norske Nobelkomite Kaci Kullmann Five, 10. desember 2015 i Oslo Rådhus.

Nobels fredspris 2015

Av Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

EU-president Herman Van Rompuy på talerstolen i Oslo rådhus 10. desember 2012, under utdelingen av Nobels fredspris til EU. EU fikk prisen for å gjennom mer enn seks tiår ha bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.

EU mottar Nobels fredspris 2012

Av Ragnar Singsaas/WireImage/Getty Images.

Lisens: Begrenset gjenbruk

År	Prisvinnere
1901	Henri Dunant, Sveits, og Frédéric Passy, Frankrike
1902	Élie Ducommun og Charles Albert Gobat, Sveits
1903	William Randal Cremer, Storbritannia
1904	Folkerettsinstituttet, Institut de Droit International, Belgia
1905	Bertha von Suttner, Østerrike
1906	Theodore Roosevelt, USA
1907	Ernesto Teodoro Moneta, Italia, og Louis Renault, Frankrike
1908	Klas Pontus Arnoldson, Sverige, og Fredrik Bajer, Danmark
1909	Auguste Beernaert, Belgia, og Paul d'Estournelles de Constant, Frankrike
1910	Det permanente internasjonale fredsbyrå, Bureau International Permanent de la Paix, Sveits
1911	Tobias Asser, Nederland, og Alfred Hermann Fried, Østerrike
1912	Elihu Root, USA
1913	Henri La Fontaine, Belgia
1914	-
1915	-
1916	-
1917	Den internasjonale Røde Kors-komité, Sveits
1918	-
1919	Thomas Woodrow Wilson, USA
1920	Léon Bourgeois, Frankrike
1921	Hjalmar Branting, Sverige, og Christian Lous Lange, Norge
1922	Fridtjof Nansen, Norge
1923	-
1924	-
1925	Austen Chamberlain, Storbritannia, og Charles Gates Dawes, USA
1926	Aristide Briand, Frankrike, og Gustav Stresemann, Tyskland
1927	Ferdinand Édouard Buisson, Frankrike og Ludwig Quidde, Tyskland
1928	-
1929	Frank Billings Kellogg, USA
1930	Nathan Söderblom, Sverige
1931	Jane Addams og Nicholas Murray Butler, USA
1932	-
1933	Norman Lane Angell, Storbritannia
1934	Arthur Henderson, Storbritannia
1935	Carl von Ossietzky, Tyskland
1936	Carlos Saavedra Lamas, Argentina
1937	Robert Cecil, Storbritannia
1938	Det internasjonale Nansenkontor for flyktninger, Office International Nansen pour les Refugies, Sveits
1939	-
1940	-
1941	-
1942	-
1943	-
1944	Den internasjonale Røde Kors-komité, Sveits
1945	Cordell Hull, USA
1946	Emily Greene Balch og John Raleigh Mott, USA
1947	Kvekerorganisasjonene The Friends' Service Council, London, og The American Friends' Service Committee, Washington, Storbritannia og USA
1948	-
1949	John Boyd Orr, Storbritannia
1950	Ralph Bunche, USA
1951	Léon Jouhaux, Frankrike
1952	Albert Schweitzer, Frankrike
1953	George Catlett Marshall, USA
1954	FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR), Sveits
1955	-
1956	-
1957	Lester Bowles Pearson, Canada
1958	Georges Pire, Belgia
1959	Philip John Noel-Baker, Storbritannia
1960	Albert John Luthuli, Sør-Afrika
1961	Dag Hammarskjöld, Sverige
1962	Linus Carl Pauling, USA
1963	Den internasjonale Røde Kors-komité og Røde Kors-foreningenes forbund, Sveits
1964	Martin Luther King jr., USA
1965	UNICEF, FNs barnefond
1966	-
1967	-
1968	René Cassin, Frankrike.
1969	Den internasjonale arbeidsorganisasjon – ILO, Sveits
1970	Norman Ernst Borlaug, USA
1971	Willy Brandt, Vest-Tyskland
1972	-
1973	Henry Kissinger, USA, og Le Duc Tho, Nord-Vietnam¹
1974	Eisaku Sato, Japan, og Seán MacBride, Irland
1975	Andrej Dmitrijevitsj Sakharov, Sovjetunionen
1976	Betty Williams og Mairead Corrigan, Nord-Irland
1977	Amnesty International, Storbritannia
1978	Muhammad Anwar al-Sadat, Egypt, og Menachem Begin, Israel
1979	Mor Teresa, India
1980	Adolfo Pérez Esquivel, Argentina
1981	FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR), Sveits
1982	Alva Myrdal, Sverige, og Alfonso García Robles, Mexico
1983	Lech Walesa, Polen
1984	Desmond Tutu, Sør-Afrika
1985	IPPNW, Den internasjonale legeforening mot atomkrig, USA
1986	Elie Wiesel, USA
1987	Óscar Arias Sánchez, Costa Rica
1988	FNs fredsbevarende styrker
1989	Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama, Tibet
1990	Mikhail S. Gorbatsjov, Sovjetunionen
1991	Aung San Suu Kyi, Myanmar
1992	Rigoberta Menchú Tum, Guatemala
1993	Frederik Willem de Klerk og Nelson Mandela, Sør-Afrika
1994	Yasir Arafat, Palestina, Shimon Peres, Israel, og Yitzhak Rabin, Israel
1995	Pugwash Conferences on Science and World Affairs og Joseph Rotblat, Storbritannia
1996	Carlos Felipe Ximenes Belo og José Ramos-Horta, Øst-Timor
1997	International Campaign to Ban Landmines og Jody Williams, USA
1998	John Hume og David Trimble, Nord-Irland
1999	Leger Uten Grenser, Médecins sans Frontières
2000	Kim Dae Jung, Sør-Korea
2001	FN og Kofi Annan, Ghana
2002	Jimmy Carter, USA
2003	Shirin Ebadi, Iran
2004	Wangari Maathai, Kenya
2005	Det internasjonale atomenergibyrået IAEA og Muhammad al-Baradei, Egypt
2006	Muhammad Yunus og Grameen-banken, Bangladesh
2007	FNs klimapanel (IPCC) og Al Gore, USA
2008	Martti Ahtisaari, Finland
2009	Barack Obama, USA
2010	Liu Xiaobo, Kina
2011	Ellen Johnson Sirleaf, Liberia, Leymah Roberta Gbowee, Liberia, og Tawakkol Karman, Jemen
2012	EU – Den europeiske union
2013	OPCW – Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen
2014	Kailash Satyarthi, India, og Malala Yousafzai, Pakistan
2015	Kvartetten for nasjonal dialog, Tunisia
2016	Juan Manuel Santos, Colombia
2017	ICAN – Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen
2018	Denis Mukwege, DR Kongo, og Nadia Murad, Irak
2019	Abiy Ahmed, Etiopia
2020	Verdens matvareprogram (WFP)
2021	Maria Ressa, Filippinene, og Dmitrij Muratov, Russland
2022	Ales Bjaljatski, Belarus; Memorial, russisk menneskerettsorganisasjon; Center for Civil Liberties, ukrainsk menneskerettsorganisasjon
2023	Narges Mohammadi, Iran

Les mer i Store norske leksikon

Nobelprisen (om Nobelprisene i fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, økonomi og litteratur)
Nobels fredspriskonsert
Nobels fredssenter
Nobelstiftelsen

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Verdens historie

James Godbolt

Professor, Universitetet i Sørøst-Norge