Nitedals Tændstikfabrik

Sundt overtok maskineriet fra en eldre fabrikk anlagt av Fritz Heinrich Frølich (1807–1877) i 1838. Den holdt til i Kirkegata 34, Nedre Vollgata 3 og til slutt på Tjuvholmen i Oslo. Da fabrikken på Tjuvholmen brant ned i 1861 solgte Frølich maskineriet til Johan Lauritz Sundt. Han flyttet maskinene og produksjonen til en ny fabrikk på Markerud i Nittedal. Virksomhetens navn ble da Nitedals Tændstikfabrik.

Etterspørselen etter fyrstikker var enorm, og fabrikken ønsket å utvide. I 1874 ble bedriften aksjeselskap, og i 1875 innledet bedriften flytting til Grønvold gård i Østre Aker (i dag Helsfyr). Grunnen til flyttingen var at det var vanskelig å få nok arbeidskraft i Nittedal, og transport av råmaterialer til Markerud var kostbar. Fram til 1895 flyttet Nitedals Tændstikfabrik gradvis all virksomhet til Grønvold. Også der ble det snart for trangt, og fabrikken manglet en god kobling til Strømsveien. Virksomheten kjøpte opp bygningene på Grønvold gård og deler av eiendommer som grenset til Grønvold. Uthuset og stabburet på gården ble brukt som bolig for 82 arbeidere. For å lette adkomsten ble Fyrstikkalleen opparbeidet.

I 1875 var det 134 arbeidere ved fabrikken, i 1890 hadde tallet økt til 510. Mange av dem var kvinner og barn. I 1875 var det 38 barn under 15 år som arbeidet i fabrikken. I 1890 var det 55 arbeidere mellom 12 og 14 år, og 16 var under 12 år. Lønningene var svært lave, og den sterkt fosforholdige luften førte til den grusomme tann- og munnsjukdommen fosfornekrose blant de kvinnelige arbeiderne. I 1889 organiserte fyrstikkarbeiderskene seg og gikk til streik. Streiken endte med nederlag for arbeiderskene. Likevel fikk den stor betydning både fordi den viste verdien av fagorganisering, og fordi nedverdigende og helsefarlige arbeidsforhold i deler av norsk industri for første gang ble kjent for en større offentlighet. Synliggjøring av de elendige arbeidsforholdene førte til arbeidervernloven av 1892 og opprettelsen av det kommunale fabrikktilsynet.

I 1887 overtok Nitedals Tændstikfabrik konkurrenten Agnæs Tændstikfabrik i Brunlanes, Telemark. I 1927 sluttet bedriften seg sammen med Bryn & Halden Tændstikfabriker til Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik. Den fusjonerte bedriften omfattet all norsk fyrstikkproduksjon. Samtidig ble den et datterselskap av svenske Ivar Kreugers Svenska Tändsticks. Nitedals ble beholdt som varemerke for norskproduserte fyrstikker. Fabrikken på Grønvold var i drift til 1967. I 1981 ble produksjonen av (det vi i dag kjenner som) Nitedals Hjelpestikker flyttet til Swedish Match Industries Tidaholm (tidligere Svenska Tändstickor AB). Etter 1984 ble det ikke lenger produsert fyrstikker i Norge.

Det ikoniske motivet på fyrstikkeska skal være hentet fra Jektvik på Grønøya i Meløy kommune i Nordland. I 2015 ble den 200 år gamle furua sagd ned uten tillatelse. Få måneder etter hærverket reiste innbyggerne i kommunen en statue over furua.

I 2023 står det fortsatt flere teglsteinsbygninger igjen etter fabrikken. Disse ligger i Fyrstikkalleen på Helsfyr. I Fyrstikkalleen var det produksjon i nr. 13 og nr. 21. I sistnevnte ble fyrstikkeskene tilvirket. Lokalene er nå delvis innlemmet i Fyrstikkalleen skole som åpnet i 2010. Det står også igjen enkelte arbeiderboliger i Grenseveien og Fyrstikkbakken.

I 1922 foreslo to kvinner i Norges Røde Kors at det skulle opprettes et fond for humanitære formål. Fondets midler skulle komme fra en del av prisen på fyrstikker. Fondet fikk navnet Hjelpestikkfondet. I 1995 var det tre øre, og i 2010 fem øre av prisen på en fyrstikkeske som gikk til dette fondet. Midlene går til bedring av barns, eldres og funksjonshemmedes sosiale og helsemessige levevilkår. I 2021 hadde fondet delt ut mer enn 50 millioner kroner fra fyrstikksalget til humanitære formål.

• Hjelpestikker
• Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik
• fyrstikkarbeiderstreiken
• norsk industrihistorie før 1940

• Digitalt museum: Nitedals Tændstikfabrik
• Nitedals Hjelpestikkers hjemmeside
• Norsk industrimuseum: Bryn-Halden & Nittedals Tændstik-fabrikker A/S
• Oslo byleksikon

• Jensen, Kai (2017): Nitedals Tændstikfabrik: Markerud fabrik 1863–1895. Nittedal: Nittedal historielag
• Strøm, Elin og Vold, Yngve Reidar (1982): Vi på «Fyrstikken»: om fabrikken på Grønvold i 1889. Oslo: Tiden norsk forlag
• Wetting, Olav (1968): Norsk fyrstikkindustri før år 1900. Oslo: Universitetsforlaget