Nils Johan Einar Ferlin, svensk poet. Med sin såre galgenhumor og musikalitet en av landets mest folkekjære diktere; i 1930-årene den sentrale skikkelsen i en krets av diktere og kunstnere i aviskvarterene rundt Klara Kyrka i Stockholm. Han førte lenge et omflakkende liv, og prøvde seg i mange slags yrker. Debuterte i 1930 med En döddansares visor, fulgt av Barfotabarn (1933), Goggles (1938), Med många kulörta lyktor (1944), Kejsarens papegoja (1951) og Från mitt ekorrhjul (1957). Ferlin, som har et av sine utgangspunkter i revyvisen, er en blanding av gamin og trubadur. Hans humor, ofte av makaber art, går sammen med stemninger av angst og smertefull pessimisme. Et utvalg etterlatte dikt utkom i 1962 under tittelen En gammal cylinderhatt. Dikt i utvalg kom i Den norske Bokklubben 1975.

I samarbeid med komponisten Josef Briné arbeidet Ferlin i 1930-årene for det svenske radioteateret. Bröder under vindar sju (1982) inneholder lyrikk fra hørespill. Hans lyrikk forandret seg lite gjennom årene. En viss overvekt av frie vers, bitterhet og absurdisme er likevel merkbar i de senere samlingene, hvor melodi og versteknikk er kommet i bakgrunnen. Forakten for samfunn og borgerlighet er stadig til stede, likesom forsvaret for de utstøtte. En stor del av hans sparsomme produksjon er tonsatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.