Nils Jakob Hunstad var en norsk hæroffiser offiser med generalmajors grad; forretningsmann og lokalpolitiker. Han er best kjent for å ha ledet en bataljon under felttoget ved Narvik i april–juni 1940. Etter andre verdenskrig var han blant annet sjef for den norske Tysklandsbrigaden. Hunstad var også politiker, og ordfører i Harstad.
Fra 1924 var han forretningsfører i Harstad Tidende, til han ble arrestert i 1941, og Harstads ordfører fra 1932 til 1934 og igjen fra 1938 til 1940, for Høyre.
Hunstad tok examen artium i 1914, og gikk ut av Krigsskolens øverste avdeling i 1917. Deretter ble han tilknyttet 4. divisjon som premierløitnant, men med tjeneste ved 6. divisjon. I 1917–1919 tjenestegjorde han som adjutant med Infanteriregiment nr. 15 i Narvik; deretter som inspeksjonsoffiser ved 6. divisjons underoffisersskole (1919–1923) i Harstad. I 1923–1924 var han tilbeordret IR 15 igjen, og ble i 1924 utnevnt til kaptein. Som sådan ble han kompanisjef i Nord-Hålogaland infanteriregiment nr. 15 (1924–1928); deretter kompanisjef i Tromsøy infanteriregiment nr. 16 fra 1928.
Ved årsskiftet 1939/1940 var Hunstad ennå mobiliseringsdisponert som kompanisjef i Troms infanteriregiment nr. 16. I januar 1940 ble han utnevnt til major og sjef for regimentets 1. bataljon (Bn 1/IR 16), da avdelingen ble beordret til nøytralitetsvakt, forlagt på Setermoen, fra 8. januar til 15. mars 1940.
Ved den tyske invasjonen av Norge, 9. april 1940, ble en syk bataljonssjef Hunstad på ny beordret til Setermoen, og møtte der dagen etter. 15. april var hans bataljon ferdig oppsatt, og ble satt inn i kampene om Narvik, som del av 6. brigade, underlagt 6. divisjon. Major Hunstad ledet sin avdeling under hele felttoget.
Under kampene ved Narvik utmerket Hunstad og hans bataljon seg, og bidro til at de norske og allierte avdelingene påførte de tyske invasjonsstyrkene nederlag. Bataljonen gikk under betegnelsen Trondenesbataljonen , men er senere også kjent som Bataljon Hunstad.
Etter den norske kapitulasjonen i juni 1940 gikk Hunstad inn i motstandsarbeid, og ble arrestert for dette i juni 1941. Han satt først arrestert på Sydspissen i Tromsø, for så å bli løslatt i januar 1942. I desember 1942 ble han på ny arrestert, denne gang i Trondheim, og igjen løslatt, i februar 1943. I august 1943 ble han arrestert sammen med et stort antall norske offiserer, og sendt i tysk krigsfangenskap i det okkuperte Polen, i fangeleiren Schildberg. I krigens sluttfase ble han og de øvrige norske offiserer evakuert til Luckenwalde-leiren utenfor Berlin. Etter Nazi-Tysklands nederlag i mai 1945 ble de norske fangene hentet hjem med de hvite bussene.
Hunstad gikk tilbake til Forsvaret etter krigen, og ble i 1946 utnevnt til oberst og beordret som sjef for Troms og Nord-Hålogaland infanteriregiment nr. 16. I 1951–1952 var han sjef for Tysklandsbrigaden.
Han siste beordringer var som generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet (DKV) fra 1953, før han var sjef for Distriktskommando Trøndelag (DKT) fra 1955 – til han gikk av for aldersgrensen i 1960.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.