Nikolaus 1, pave 858–867, en av tidlig middelalders mest energiske og betydelige paver. Han hevdet og forsvarte pavestolens stilling både overfor keisermakten og metropolitanbiskopene i Vest-Europa. I forbindelse med Lothar 2s annet ekteskap innskjerpet han betydningen av ekteskapets hellighet og avsatte erkebiskopene av Köln og Trier. Han tvang igjennom anerkjennelse av Romas overhøyhet overfor erkebiskopen av Ravenna, som hadde forgrepet seg på pavestolens eiendommer. I en konflikt med erkebiskopen av Reims hevdet han pavens rett til å overprøve metropolitanbiskopers og lokalsynoders bestemmelser. Han kom i konflikt med Konstantinopel angående innsettelsen av Fotios som patriark, i strid med de kanoniske regler, og avsatte ham 863. Fotios svarte med å få Nikolaus avsatt 867, men ble selv avsatt samme år ved et politisk kupp. Konflikten med Konstantinopel ble forsterket ved at Nikolaus svarte positivt på henvendelser fra den nydøpte bulgarerfyrsten Boris om tilknytning til Roma, noe patriarken av Konstantinopel regnet som utilbørlig innblanding. Denne konflikten var et forvarsel om den senere splittelsen mellom Øst og Vest. Selv om pavestolen etter Nikolaus' tid sank til et lavmål i makt og innflytelse, ble mye av det teoretiske grunnlaget for dens senere stilling lagt på hans tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.