Nikolaj Vavilov

Faktaboks

Nikolaj Vavilov

Nikolaj Ivanovitsj Vavilov

uttale:
vavˈilov
født:
25. november 1887, Moskva
død:
26. januar 1943, Saratov, Russland

Nikolaj Vavilov var en sovjetisk (russisk) botaniker og genetiker. Han var en av de ledende genetikerne og planteforedlerne i mellomkrigstiden, og elev av William Bateson.

Vavilov var direktør for institutt for anvendt botanikk i Leningrad fra 1921, president for Lenins landbruksvitenskapelige akademi fra 1923 til 1925 og direktør for institutt for arvelighetsforskning i Moskva fra 1930 til 1940. Han foretok over hundre ekspedisjoner til 64 land for å samle frø til instituttets frøbank, til sammen over 200 000 prøver, hvorav 40 000 av hvete. På 1920-tallet opprettet han 115 forsøksstasjoner for kulturplanter over hele Sovjetunionen.

Vavilov er mest kjent for sin teori om at kulturplantenes opprinnelse er å finne i de landområdene hvor artene viser størst variasjon, en teori først fremsatt i 1926, senere utvidet og modifisert, sist i 1940. Dette året ble Vavilov fortrengt av Trofim D. Lysenko og anklaget som engelsk spion. Han døde senere i fengsel. I 1956 ble han rehabilitert, og etter 1957 er de fleste av hans verker blitt utgitt. Han var bror av Sergej I. Vavilov.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg