Nikolaj Vavilov

Faktaboks

Nikolaj Vavilov

Nikolaj Ivanovitsj Vavilov

Uttale
vavˈilov
Født
25. november 1887, Moskva
Død
26. januar 1943, Saratov, Russland

Nikolaj Vavilov var en sovjetisk (russisk) botaniker og genetiker. Han var en av de ledende genetikerne og planteforedlerne i mellomkrigstiden, og elev av William Bateson.

Vavilov var direktør for institutt for anvendt botanikk i Leningrad fra 1921, president for Lenins landbruksvitenskapelige akademi fra 1923 til 1925 og direktør for institutt for arvelighetsforskning i Moskva fra 1930 til 1940. Han foretok over hundre ekspedisjoner til 64 land for å samle frø til instituttets frøbank, til sammen over 200 000 prøver, hvorav 40 000 av hvete. På 1920-tallet opprettet han 115 forsøksstasjoner for kulturplanter over hele Sovjetunionen.

Vavilov er mest kjent for sin teori om at kulturplantenes opprinnelse er å finne i de landområdene hvor artene viser størst variasjon, en teori først fremsatt i 1926, senere utvidet og modifisert, sist i 1940. Dette året ble Vavilov fortrengt av Trofim D. Lysenko og anklaget som engelsk spion. Han døde senere i fengsel. I 1956 ble han rehabilitert, og etter 1957 er de fleste av hans verker blitt utgitt. Han var bror av Sergej I. Vavilov.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg