Nikolaj Evreinov

Nikolaj Evreinov var en russisk dramatiker, iscenesetter og teaterleder. Han var en av de store fornyerne av russisk teater på begynnelsen av 1900-tallet.

Evreinov tok avstand fra illusjonsteateret og naturalismen og mente at teateret måtte bygge på sine egne mimiske uttrykksmidler og ikke underordnes det litterære. For å «reteatralisere» teateret søkte han tilbake til historiske former: middelalderteater, markedsteater, commedia dell'arte og farsen. Teoriene omsatte han i praksis på Det gamle teater i St. Petersburg fra 1907, der han laget historiske rekonstruksjoner av blant annet fransk middelalderteater. Hans forkjærlighet for folkelig teater kom til uttrykk på hans kabaretscene Det glade teater for voksne barn, der han i 1910–1917 satte opp mer enn 100 stykker, i form av sketsjer, skyggespill, marionettespill, operaparodier, commedia dell'arte med mer.

I 1909 lanserte han en teori om en ny teaterform, monodramaet, som hadde til hensikt å forvandle tilskueren fra passiv til aktiv deltager, blant annet ved at protagonistens følelsesliv skulle projiseres ut i teaterrommet, slik som i 1920-årenes tyske ekspresjonistiske teater. Teorien illustrerte han blant annet i Sjelens teater (1912). Hans mest originale bidrag er en teaterfilosofi, der han hevder at mennesket har et opprinnelig teatralt instinkt: lysten til å forvandle seg og være en annen enn seg selv. Samfunnet organiseres etter teatrale prinsipper, uttrykt i riter, seremonier, opptog og så videre. Det virkelige teater utgjør bare en liten del av denne teatraliteten, og individet spiller selv sosiale roller i hverdagen og fantasien.

Samtidig så han teateret som terapi. Selv iscenesatte han i 1920 Stormen på Vinterpalasset, til minne om den historiske hendelsen i 1917, med over 10 000 skuespillere og 100 000 tilskuere som brøt inn i handlingen. Han gikk her i spissen for det nye revolusjonsteateret, som skulle brukes i kampen for et nytt samfunn og derfor måtte nå nye enorme tilskuermasser.

Evreinov emigrerte i 1925 til Paris, der han fortsatte å skape teater og skrev et stort verk om russisk teaterhistorie.