Nikolaj Basov

Nikolaj Gennadiyevich Basov ble født i den russiske byen Usman. Basov fikk mastergrad i fysikk ved Moscow Engineering Institute i 1950, 28 år gammel. Han skrev en doktorgradsavhandling med tittelen «En molekylær oscillator» basert på både teoretiske og eksperimentelle arbeider og fikk sin doktorgrad ved Lebedev Physical Institute (LPI) i Moskva i 1956 der han fortsatte å arbeide. Han var leder av LPI fra 1973 til 1988 og deretter leder av laboratoriet for kvanteradiofysikk ved LPI til han døde i 2001. Han var også professor i faststoff-fysikk ved Moskva fysikalsk-tekniske institutt.

I 1952 begynte Basov å arbeide med innenfor feltet kvanteradiofysikk. Basov utviklet sammen med Aleksandr M. Prokhorov en metode for forsterkning av elektromagnetiske bølger ved å eksitere atomer eller molekyler slik at de etterpå kunne sende ut stråling med samme frekvens som den innkommende bølge. Metoden anvendes nå til forsterkning av mikrobølger (maser) og lys (laser). Den ble samtidig utviklet av Charles H. Townes i USA.

I årene etter at Basov fikk Nobelprisen i fysikk i 1964 fortsatte arbeidet under ledelse av Basov med å utvikle nye typer lasere. I 1960-årene hadde de utviklet halvleder-lasere. De presenterte i 1968 en ny type lasere – såkalte gassdynamikklasere. Mot slutten av 1960-årene utviklet de også hurtige digitale kretser basert på diode-lasere. I 1970-årene fortsatte de med å utvikle kjemiske lasere.

• maser
• laser
• kvanteelektronikk
• fysikk

• Nobelstiftelsens nettsider om fysikkprisen 1964