Faktaboks

Uttale
brˈandenburg
Brandenburg

Brandenburg: Plassering i Forbundsrepublikken Tyskland

Av /Store norske leksikon ※.
Dietmar Woidke
Mangeårig leder av delstatsregjeringen: Dietmar Woidke fra det sosialdemokratiske partiet (SPD) har vært ministerpresident siden 2013 og leder en regjering av SPD, Det kristelig-demokratiske partiet CDU og De grønne.

Brandenburg, delstat (Bundesland) i Tyskland, på den nordtyske lavslette, mellom elvene Elben og Oder. Brandenburg måler 29 654 km2 og har 2 573 135 innbyggere (2022/2023). Det gir en befolkningstetthet på ca. 87 personer per km2, noe som er den nest laveste befolkningstettheten i de tyske delstatene.

Brandenburg grenser i øst til Polen, i sør til Sachsen, i vest til Sachsen-Anhalt og Niedersachsen, og i nord til Mecklenburg-Vorpommern. I tillegg omslutter Brandenburg delstaten Berlin fullstendig. Hovedstad og største by er Potsdam. Hovedlandskapene i Brandenburg er Spreewald, som er en del av Lausitz, og Havelland.

Ministerpresident (leder av delstatsregjeringen) er fra 2013 Dietmar Woidke fra det sosialdemokratiske partiet (SPD). Woidke leder en regjering av partiene SPD, Den kristelig-demokratiske union (CDU) og De grønne – en koalisjon som i dagligtale går under betegnelsen Kenia-Koalition (etter partifarger og fargene i det kenyanske flagget).

Natur

Spreewald
Kajakkpadling er en av mange populære fritidsaktiviteter i idylliske Spreewald i delstaten Brandenburg.

Brandenburg har ikke fjell eller større høyder. Jorden er lite fruktbar, mest svært sandholdig, og mange steder er det myrlendt. Karakteristisk for landskapet er rugåkeren, potetåkeren og furuskogen. Særlig i sør (Spreewald) er det gode beiter. Gjennom Brandenburg går elven Spree, som faller i Havel, bielv til Elben. En annen betydelig bielv til Elben er Schwarze Elster. Elvene er seilbare, dessuten har Brandenburg et rikt kanalsystem. Delstaten har et kontinentalt klima.

Befolkning

Befolkningen i Brandenburg var mellom 1945 og 1990 relativt konstant. I 1990 var befolkningen på om lag 2 641 000 og har deretter gått noe tilbake. Cirka 7 prosent av befolkningen er utlendinger (2022/2023). I og rundt Brandenburgs nest største by Cottbus bor det en befolkningsgruppe som heter sorbere. Cirka 40 prosent av befolkningen bor i omkretsen til Berlin, noe som betyr at store deler av Brandenburg er tynt befolket. Utviklingen går i retning av befolkningsøkning i Berlin-regionen og en tilbakegang i de øvrige delene av Brandenburg. 14,6 prosent av befolkningen hører til evangeliske kirkesamfunn og rundt 3,6 prosent er katolikker (2018). Det store flertallet er ikke medlem av noen tros- og livssynssamfunn.

Næringsliv

Økonomien til Brandenburg er rangert som nummer elleve av de tyske delstatene og produserer 2,3 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2022). Det utgjør cirka 89 milliarder euro.

Innen jord- og skogbruksbrukssektoren er 2,3 prosent av yrkesbefolkningen sysselsatt (2022). På den beste jorden dyrkes sukkerbeter; det produseres også mye grønnsaker. Industrien sysselsetter om lag 22 prosent av yrkesbefokningen (2022). Omfattende brunkullforekomster brytes i store dagbrudd. Delstaten har også jern-, stål- og petrokjemisk industri. Dagbruddene og mange fabrikker er i dag nedlagt og har etterlatt seg store miljøskader. Industristrukturen består av elekroindustri, kjemisk industri og fly- og bilindustri.

Kultur

Sanssouci
Preusserkongen Friedrich IIs Schloss Sanssouci (fransk sans souci ‚uten sorg‘) ligger i den sørlige delen av Sanssouci-parken utenfor Potsdam.

Brandenburg er dikteren Theodor Fontanes landskap. Med bil, sykkel, båt eller til fots finnes det mange og varierte turmuligheter. De mange slottene, som Schloss Caputh, Schloss Paretz, Schloss Rheinsberg, Schloss Oranienburg, Schloss Königs Wusterhausen, Schloss Cecilienhof og fremfor alt preusserkongen Fredrik den stores Schloss Sanssouci ved Potsdam, er attraktive reisemål.

Historie

Friedrich II
Fredrik II, med tilnavnet "den store" - konge av Preussen (1740-1786): Filosof, krigsherre og statsmann, som gjorde Preussen til en stormakt.
Frankfurt (Oder)
Frankfurt i Brandenburg (Frankfurt an der Oder): Utsyn fra det 25-etasjers høye Oderturm over sentrum av Frankfurt. Elva Oder danner grensa mellom Polen og Tyskland. Brua Stadtbrücke (i venstre bildekant) forbinder Frankfurt med byen Słubice på polsk side.

Etter folkevandringene trengte de slaviske venderne vestover inn i det området som nå heter Brandenburg. Henrik 1 Fuglefanger og sønnen Otto 1 la under seg en del av vendernes land og grunnla bispedømmene Havelberg og Brandenburg. Venderne reiste seg mot det tyske veldet og nådde frem til Elben igjen i 983.

Først da Albrecht der Bär fikk landet i len av keiser Lothar 2 i 1134, fortsatte den tyske ekspansjonen østover. Albrecht innkalte nederlandske og tyske nybyggere og tok tittelen markgreve av Brandenburg. Hans etterkommere (huset Askanien) fikk også Pommern i len av keiser Fredrik 2 i 1231, og en energisk tysk kolonisering satte inn. Da slekten døde ut, fulgte en tid med indre strider.

Brandenburg ble kurfyrstedømme ved den gylne bulle i 1356. I 1415 gav keiser Sigismund kurverdigheten over Brandenburg til borggreven av Nürnberg, Fredrik av Hohenzollern (død i 1440), som ble stamfar til det senere prøyssiske kongehus. Kurfyrst Joachim 2 (død i 1571) sluttet seg hurtig til reformasjonen; det samme gjorde hans slektning, Albrecht av Brandenburg, som var stormester for de tyske ridderes orden, og skapte seg derved av ordenens land et arvelig hertugdømme, Preussen, som han tok i len av Polen.

I 1618 døde Albrechts slekt ut, og Preussen ble forent med Brandenburg. Johan Sigismund (1608–1619) vant i 1614 Kleve og Ravenstein, og Brandenburg bestod deretter av tre innbyrdes atskilte landsdeler.

Å forene disse og gjøre landet til Tysklands førende makt var forbeholdt Johan Sigismunds sønnesønn Fredrik Vilhelm, den «store kurfyrste» (1640–1688). Gjennom politikk og militær maktutfoldelse vant han ved den westfalske fred i 1648 (etter trettiårskrigen) Bak-Pommern, Magdeburg, Halberstadt og Minden, og i 1660 fikk han Preussen fritatt for lensforholdet til Polen. Ved å innkalle fremmede håndverkere og åpne sitt land for de fordrevne franske hugenotter, hjalp han dessuten Brandenburg opp på mange måter. Hans sønn Fredrik tok i 1701 navnet konge av Preussen, og fra da av faller Brandenburgs historie sammen med Preussens.

Berlin ble i 1920 skilt ut som egen provins. Den prøyssiske provinsen Brandenburg omfattet da 38 300 km2; i 1945 kom 11 300 km2 øst for Oder-Neisse under Polen. Landet Brandenburg opphørte formelt å eksistere i 1952, da DDR ble inndelt i nye administrative distrikter (Bezirke). Brandenburg ble oppdelt i distriktene Cottbus, Frankfurt (Oder) og Potsdam.

I 1990 ble Brandenburg gjenopprettet som en av de fem nye delstatene som gikk inn i det samlede Tyskland. Det ble i 1995 lagt frem planer om å slå Brandenburg sammen med delstaten Berlin. Dette ble nedstemt i en folkeavstemning i 1996. På tross av dette resultatet har de to delstatene fortsatt et nært samarbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg