Nicolas Jenson

Faktaboks

Uttale
ʒãsˈɔ
Født
1420
Død
1480
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
omtrentlig fødselsår
Nicolas Jensons antikva i «Laertius», trykt i 1475.
Skriftprøve Nicolas Jenson av . Brukerspesifisert
Nicolas Jenson av . Public domain

Nicolas Jenson var en franskfødt boktrykker som hadde sitt virke i Venezia mellom 1470 og 1480. Han var den første som skar en kvalitetsmessig høyverdig antikvaskrift for boktrykk.

Biografi

Nicolas Jenson skal ha blitt utlært som gravør ved den kongelig mynt i Tours. Karl 7 av Frankrike sendte ham til Mainz i 1458 for å lære den nye kunsten å skjære stempler og støpe typer. Jenson kan ha lært håndverket hos Johann Gutenberg selv. Han forlot Mainz i 1461, og vi vet at han etablerte trykkeriet sitt i Venezia i 1470, men hvor han befant seg i mellomtiden vet vi ingenting om. Nicolas Jenson døde i Roma i 1480. Da var han utnevnt til pavelig greve og var en velhavende mann.

Boktrykker

Jenson ble en av Venezias og renessansens mest fremstående boktrykkere, og trykte hundre arbeider i løpet av 1470-årene. Allerede det første året skal han ha trykt og utgitt en utgave av biskop Eusebius' De præparatione Evangelica med en nyskåret antikvaskrift. I motsetning til Aldus Manutius, som nesten utelukkende ga ut klassiske verker, satset Jenson på mer velprøvde og sikre bokutgivelser, hovedsakelig innenfor juss og rettsvitenskap.

Den største utfordringen for de første boktrykkerne, var behovet for kapital. Trykking av bøker krevde store investeringer, og inntjeningen lå et stykke inn i fremtiden og først når bøkene var solgt. Som mange andre boktrykkere søkte Jenson kompaniskap med velstående handelsmenn, og på et eller annet tidspunkt gikk han i kompaniskap med to handelsmenn fra Frankfurt, Johann Rauchfass og Peter Ugelheimer. Jensons trykkerivirksomhet klarte seg godt gjennom 1470-tallet da overproduksjon og nedgangstider gjorde at mange venetianske boktrykkere gikk konkurs.

Skriftskjæring

Nicolas Jenson skar sin første skrift med utgangspunkt i den humanistiske minuskel, som var den håndskriftformen som dominerte bokskrivingen i Italia på denne tiden. Jensons skrift er kraftig i strektegningen, og har tatt opp i seg de fleste av håndskriftens særegne trekk: kontrasten i strekbildet, seriffene og den skrå aksen. Et karakteristisk trekk er den skrå tverrstreken på liten e.

Jensons skrift er utallige ganger siden blitt brukt som forbilde og inspirasjon for nye skrifter, noen er også er tilgjengelige i digital versjon. En av dem som var en stor beundrer av Jensons antikva, var William Morris. Morris skar selv en skrift med utgangspunkt i Jensons som fikk navnet Golden Type. Jensons skrift klassifiseres mer presist som venetiansk antikva som er en undergruppe av antikvaskriften og som skiller seg fra den senere fransk renessanse-antikva ved en kraftigere strektegning og større troskap mot det håndskrevne forbildet.

De første italienske boktrykkerne betraktes først og fremst som pionerene bak antikvaskriften. Likevel ble de fleste bøker på denne tiden trykt med gotisk skrift. Også de fleste av Nicolas Jensons bøker var trykt med gotisk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lowry, Martin: The world of Aldus Manutius – business and scholarship in Renaissance Venice. 1979.
  • Rannem, Øyvin: Typografi og skrift, 2005.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg