Nicolai Beer var en norsk arkitekt som blant annet er kjent som en av arkitektene som brakte den funksjonalistiske byggestilen til Norge. I tillegg til å være en foregangsperson i funksjonalismen i Norge, var Beer også en ivrig forkjemper for utstrakt fargebruk i arkitekturen.
Nicolai Beer
Faktaboks
Nicolai Sivert Beer
- Født
- 14. mai 1885, Oslo
- Død
- 6. februar 1950, Oslo
Bakgrunn
Han var utdannet ved Kunst- og håndverkskolen i Oslo i 1905, École des Beaux-Arts i Paris 1906 og Kunstakademiet i København i 1910. Etter å ha arbeidet på arkitektkontorer i Kristiania, England og Düsseldorf, etablerte han sin egen praksis i Kristiania fra 1914.
Arkitektur
Beer tilhørte gruppa av yngre arkitekter som ledet an i stilskiftet fra nyklassisisme til funksjonalisme i 1920-åra. Dette skiftet ble særlig tydelig i regulerings- og boligplanene for Bislet Byggeselskap i Oslo (1923–1933), et oppdrag han mottok som vinner av en arkitektkonkurranse, sammen med Egil Haanshus. Deres vinnerutkast hadde mottoet «Borgerhus», og har med sine gateløp, plassdannelser og bygninger vært førende for området rundt Bislett stadion slik vi kjenner det i dag.
Sentrale arbeider
Blant hans tidligste arbeider var området «Parken» i Høyanger med flere hus reist fra 1916 og frem til slutten av 1920-tallet. Her utformet han også regulerings- og vegetasjonsplanen. Bygningsmiljøet viser innflytelse fra engelsk hagebybevegelse, og er fredet. Hans virkelige gjennombrudd i Kristiania kom med et boligbygg i Majorstuveien 25d (i dag Gjørstadgate 4) i 1918, som er et tidlig eksempel på leiegård med moderne planløsning , med klare trekk av art nouveau-stil.
Han tegnet så en rekke byggverk i nyklassisisme; her må hans eget hus i Industrigtata 21 (1921, Sundts premie 1922) fremheves, Blindern Studenthjem (Blindernveien 41, 1923–1925, etter seier i arkitektkonkurranse) og teglvilla i Kristinelundvei 25 (1932, Sundts premie 1932); men hagesiden her bærer bud om funksjonalisme. Den preget allerede hans forretningsgård «Milgården» (1929, Fred Olsens gate 5, tidligere Store strandgate), og den preget hans videre bygninger. Blant de mest kjente er hans boligområde «Heia» (Bygdøy allé 99 – 103 (1933), 87 b -d, 91 -97, Ottar Birtings gate 1a, 1b, 3, 3b, 5 og 5b (1934) av pusset tegl, og forretningsgårdene Grønland 4 («Stepla-gården» (1933), der Beer selv hadde kontor) og Tollbugata 25 (1939); alle representative eksempler på funksjonalisme.
Overgangen fra klassisisme til funksjonalisme sees særlig tydelig i de to rekkehus-prosjektene, tett ved hverandre på Briskeby i Oslo. Professor Dahlsgate 24 c-k ble bygget i 1928, mens Industrigata 15 a-d sto ferdig bare tre år senere. De to husrekkene har flere likhetstrekk, blant annet en felles fargepalett, men representer to ulike stilepoker.
Beer tegnet også industri- og kontobygg, blant annet for Norsk Hydro, Emalieverket og Union. Han tegnet også en gruppe eneboliger for A/S Bjølvefossen, Ålvik i Hardanger (1940) og boliger for arbeidere og funksjonærer ved Norsk Hydro og Norsk Aluminiums Compani.
Øvrige bygg
Det aller meste av Beers store produksjon var bygninger i Oslo. Foruten de som allerede er trukket frem, kan følgende nevnes:
- tobakksfabrikk i Dalsbergstien 1 (1920),
- Industrigata 21 (1920–1921)
- enebolig i Setra vei 16b (1926),
- åtte rekkehus i Professor Dahls gate 24 c-k (1928).
- rekkehus i Industrigata 15 a–d (1931) av pusset tegl,
- rekkehus i Drammensveien 110 f–i (1932) av pusset tegl,
- forretningsgård i Tollbugata 28 (1932) av pusset armert betong,
- en liten toetasjes boliggruppe i Tidemands gate 1 (1934) med yttervegger av pusset bims,
- enebolig Skavlan på Besserud (1934) av tre med vertikalpanel,
- en rekke like trevillaer i funksjonalisme langs Ullernchausséen (1935);
- Eckersbergs gate 12 og 12b (1935) og Frognerveien 43 (1936), alle med yttervegger av pusset bims.
- Direktør Sejersted Bødtkers Samling, Setravei 1 B (1936)
- Villa Schøning, Kristinelundveien 15 (1932) Tollbugata 25 (1938–1939)
- Beer startet arbeidet med Dieselgården A/S, Skøyen (1947–50, fortsatt av Carl Vorbech og fullført 1952 av Odd Gengenbach) av pusset armert betong, et sent eksempel på funksjonalisme
Samarbeid
Beer samarbeidet gjennom årene med flere ulike arkitekter. Sammen med Egil Haanshus tegnet han flere boliggårder ved Bislett i Oslo, for Bislet Byggeselskap I-V: Benneches gate 6, Colletts gate 5–7, Sofies gate 23–37 (1929, reguleringskonkurranse 1923) av pusset tegl i nyklassisisme. De tegnet også boliggårder rundt den sirkelformede Martinus Lørdahls plass: Thereses gate 50–52, Louises gate 2–14, 9– 11, Laura Gundersens gate 1–2, Sofies gate 39–51, 46–54 (1933) preget av funksjonalisme, blant annet med horisontale vindusbånd.
Sammen med Jens Dunker tegnet han rekkehusanlegg i Oslo av pusset tegl i Gange-Rolvs gate 2,2b, 2c, 2d (1932) og i Nobels gate 1b, 1c, 1d, 1e, 1f, 1g og 3 (1932). Husene er gode eksempler på funksjonalisme. men de er samlet om en klassisistisk akse. De samarbeidet også om rekkehus i Drammensveien 96 (1932).
Sammen med Sverre Olsen tegnet han kommunalt administrasjonsbygg og kino i Drammen (1937), Tinghuset i Stavanger (1937), Posthuset i Bergen (1937) og Louisenlund skole i Kristiansand (cirka 1951), etter å ha vunnet en konkurranse i 1938.
Verv
Nicolay Beer hadde også en rekke tillitsverv i arkitektenes organisasjoner. Han var blant annet styremedlem både i Oslo Arkitektforening og medlem av Landsstyret i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Henrik Nissen: Nicolai Beer, «Byggekunst» 1950, tillegget s. 5
- Ole Petter Bjerkek i Norsk Kunstnerleksikon 1, Oslo 1982 ss. 163–64.
- Byantikvaren i Oslo: Bislettfunkis, hefte på 28 sider fra 2013 (også digitalt)
Faktaboks
- KulturNav-ID
- 83ef3b36-4f93-4de1-8ea7-b3c244264df7
- Historisk befolkningsregister-ID
- pf01037045149005
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.