Nicolai Beer

Blant hans tidligste arbeider var området «Parken» i Høyanger med flere hus reist fra 1916 og frem til slutten av 1920-tallet. Her utformet han også regule­rings- og vegetasjonsplanen. Byg­nings­­miljøet viser innflytelse fra en­gelsk hagebybevegelse, og er fredet. Hans virkelige gjennombrudd i Kris­­tiania kom med et boligbygg i Majorstuveien 25d (i dag Gjørstadgate 4) i 1918, som er et tidlig eksempel på leiegård med moderne planløsning , med klare trekk av art nouveau-stil.

Han tegnet så en rekke bygg­verk i nyklassisisme; her må hans eget hus i Industrigtata 21 (1921, Sundts premie 1922) frem­heves, Blindern Studenthjem (Blin­dernveien 41, 1923–1925, etter seier i arkitektkonkurranse) og teglvilla i Kristine­lundvei 25 (1932, Sundts premie 1932); men hagesiden her bærer bud om funksjonalisme. Den preget allerede hans forretningsgård «Milgården» (1929, Fred Olsens gate 5, tidligere Store strandgate), og den preget hans videre bygninger. Blant de mest kjente er hans boligområde «Heia» (Bygdøy allé 99 – 103 (1933), 87 b -d, 91 -97, Ottar Bir­tings gate 1a, 1b, 3, 3b, 5 og 5b (1934) av pusset tegl, og for­ret­ningsgårdene Grøn­land 4 («Stepla-gården» (1933), der Beer selv hadde kontor) og Tollbugata 25 (1939); alle representative eksempler på funk­sjo­na­lis­me.

Overgangen fra klassisisme til funksjonalisme sees særlig tydelig i de to rekkehus-prosjektene, tett ved hverandre på Briskeby i Oslo. Professor Dahlsgate 24 c-k ble bygget i 1928, mens Industrigata 15 a-d sto ferdig bare tre år senere. De to husrekkene har flere likhetstrekk, blant annet en felles fargepalett, men representer to ulike stilepoker.

Beer tegnet også industri- og kontobygg, blant annet for Norsk Hydro, Emalieverket og Union. Han tegnet også en grup­pe eneboliger for A/S Bjølve­fossen, Ålvik i Hardanger (1940) og boliger for arbeidere og funksjonærer ved Norsk Hydro og Norsk Aluminiums Compani.

Det aller meste av Beers store produksjon var bygninger i Oslo. Foruten de som allerede er trukket frem, kan følgende nevnes:

• tobakksfabrikk i Dalsbergstien 1 (1920),
• Industrigata 21 (1920–1921)
• enebolig i Setra vei 16b (1926),
• åtte rekkehus i Professor Dahls gate 24 c-k (1928).
• rekkehus i In­dustri­gata 15 a–d (1931) av pusset tegl,
• rekkehus i Dram­mensveien 110 f–i (1932) av pusset tegl,
• forretningsgård i Tollbugata 28 (1932) av pusset armert betong,
• en liten toetasjes boliggruppe i Tide­mands gate 1 (1934) med yttervegger av pusset bims,
• enebolig Skavlan på Besserud (1934) av tre med vertikalpanel,
• en rekke like trevillaer i funk­sjonalisme langs Ullernchausséen (1935);
• Eckers­bergs gate 12 og 12b (1935) og Frognerveien 43 (1936), alle med yttervegger av pusset bims.
• Direktør Sejersted Bødtkers Samling, Setravei 1 B (1936)
• Villa Schøning, Kristinelundveien 15 (1932) Tollbugata 25 (1938–1939)
• Beer startet arbeidet med Dieselgården A/S, Skøyen (1947–50, fortsatt av Carl Vorbech og fullført 1952 av Odd Gengenbach) av pusset armert betong, et sent eksempel på funk­sjonalisme