Han studerte vesentlig på egen hånd og opptrådte fra 13-årsalderen. Fra 1805 til 1809 var han kammermusiker hos Napoleon I Bonapartes søster Elisa, fyrstinne av Lucca. Han reiste fra 1828 på turneer over store deler av Europa og vant ry som «fiolinens trollmann», dels på grunn av sitt kunstnertemperament, dels på grunn av nye fiolintekniske kunststykker som omstemming av enkelte strenger eller spill på G-strengen alene. Hans virtuose teknikk, sjelfulle tone og hans personlighets store makt over tilhørerne gjorde ham til en av de mest berømte og feirede kunstnere i samtiden. Paganini var også en glimrende gitarist.
Av hans tallrike komposisjoner kan nevnes 24 Capricci for solofiolin (rundt 1805), 12 sonater for fiolin og gitar, kvartetter for fiolin, bratsj, gitar og cello, Karneval i Venezia (1829) og Moto perpetuo (etter 1830), begge for fiolin og orkester, og seks fiolinkonserter.
Paganini inspirerte også utøvere på andre instrumenter som Franz Liszt. Mange komponister, blant andre Johannes Brahms, Witold Lutosławski, Boris Blacher og Sergej Rachmaninov, har også skrevet verker med utgangspunkt i Paganinis musikk.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.