Nicolás Guillén, kubansk dikter. Han er hovedeksponent for den afro-kubanske retning, som fremhever de svartes bidrag til kubansk kultur. Diktsamlingene Motivos de son (1930) og Sóngoro cosongo (1931) skildrer de svartes liv og bygger formelt på deres danserytmer («son»). I West Indies, Limited (1934) og Cantos para soldados y sones para turistas (1937) er hovedmotivene rasediskriminering, sosial urett og USAs imperialisme. El son entero (1947) betegner en syntese av folkelige og sosiale elementer. Guillén hyldet Castros revolusjon og det nye Cuba i Tengo (1964), mens El gran zoo (1967) er en serie satiriske «portretter» fra en symbolsk dyrehage.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.