Folketallet i Nicaragua ble i 2019 beregnet til 6 465 501 innbyggere (FN). Årlig befolkningstilvekst var i 2018 på 1,85 prosent. Nicaragua har en «ung» befolkning, i 1992 var 45 prosent under 15 år; i 2015 hadde den andelen sunket til 30 prosent. Forventet levealder var, ifølge WHO i 2018, 78,4 år for kvinner og 72,5 år for menn.
Størstedelen av befolkningen lever i den vestlige halvdelen av landet, hvor også de største byene befinner seg: Managua, León, Masaya og Chinandega.
Navnet Nicaragua stammer fra nicarao; navnet spanjolene ga et nahuatl-talende folk som har sin opprinnelse i det sentrale Mexico, men som rundt 700 evt. migrerte sørover. Denne folkevandringen henger muligens sammen med toltekernes ekspansjon. Omkring 1200-tallet slo de seg ned ved Nicaraguasjøen. Ved den spanske erobringen anslo koloniale embedsmenn befolkningen til omkring 600 000. Etter koloniseringen har nicarao-folket i hovedsak blitt absorbert av spaniernes etterkommere og har gått opp i den spansktalende mestisbefolkningen som utgjør majoriteten i landet. Rundt 9 prosent av befolkningen regnes i dag å ha afrikansk bakgrunn, og urbefolkningen utgjør rundt 5 prosent.
Østkysten av Nicaragua har hatt en annen kolonial historie enn vestkysten og befolkningen er derfor annerledes. Den karibiske kysten av Nicaragua var under engelsk styre for over hundre år, og selv etter innlemmelsen i republikken Nicaragua har området har vært vanskelig tilgjengelig for sentrale styresmakter som alltid har holdt til på vestkysten. Befolkningen på vestkysten har hatt en sterkere tilknytning mot det britiske Karibia enn det spanske Latin-Amerika, og fremdeles fungerer engelsk som et lingua franca for de ulike folkegruppene i dette kystområdet. Det er også på den karibiske kysten at hovedvekten av urfolksgruppene holder til. Den største urfolksgruppen i Nicaragua er mískito og omfatter cirka 125 000 personer. Av mindre grupper finnes blant annet Sumu (også kalt mayangna, cirka 13 500) og Rama (cirka 1350), dette er grupper som tradisjonelt driver hagebruk, jakt, fiske og sanking, men i dag holder store deler av denne befolkningen til i urbane områder. Det bor over 30 000 svarte kreoler i Nicaragua i dag og opprinnelsen av den etniske gruppen Garifuna (cirka 2000) er også resultat av slaveriet i Karibia på 1700- og 1800- tallet.
I det vestlige Nicaragua finnes det bare noen få lokalsamfunn som fortsatt regnes som urfolk (nicarao, matagalpa og sutiaba).
Det har vært tett kontakt mellom de sentralamerikanske landene og folk har jevnlig flyttet over landegrensene blant annet på jakt etter arbeid. Denne bevegelsen over landegrensene har først nylig blitt regulert.
I forbindelse med revolusjonen og borgerkrigen, som preget landet fra slutten av 1970-tallet til starten av 1990-tallet, flyktet om lag 250 000 nicaraguanere ut av landet til nabolandene og USA. Etter borgerkrigens slutt i 1990 så en at, selv om deler av de emigrerte nicaraguanerne flyttet tilbake i løpet av 1990-tallet, emigrasjonsstrømmen fortsatte, spesielt til USA og det økonomisk fremstående nabolandet Costa Rica.
Etter opptøyene og den politiske volden våren 2018 så en ny stor massemigrasjon fra Nicaragua. Over 100 000 nicaraguane emigrerte bare i løpet av det første året etter opptøyene startet. UNHCR anslo i april 2019 at 60 000 nicaraguanske har søkt asyl bare i Costa Rica. Blant dem som søkte asyl er studenter, tidligere offentlige tjenestemenn, opposisjonspersoner, journalister, leger, menneskerettighetsforkjempere og bønder.
Flertallet av innbyggerne tilhører den katolske kirke. Andelen protestanter (hovedsakelig pinsevenner og baptister) har imidlertid økt vesentlig de senere årene og enkelte studier anslår at over 40 prosent av nicaraguanere nå er protestanter. Fremveksten av protestantismen foregår i størst grad i de større byene og på østkysten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.