Folketallet i Nicaragua ble i 2015 beregnet til 6 082 000 (Verdensbanken). Årlig befolkningstilvekst ligger på 1,1 %. Nicaragua har en «ung» befolkning; i 1992 var 45 % under 15 år; i 2015 har den andelen sunket til 30 %. Forventet levealder for kvinner er 77,9 år og 71,8 år for menn.
Navnet Nicaragua stammer fra nicarao; navnet spanjolene ga et nahuatl-talende folk som har sin opprinnelse i det sentrale Mexico, men som ca. 700 e. vt. migrerte sørover. Denne folkevandringen henger muligens sammen med toltekernes ekspansjon. Omkring 1200-tallet slo de seg ned ved Nicaraguasjøen. Etter den spanske erobringen er nicarao-folket i hovedsak blitt absorbert av spaniernes etterkommere og har gått opp i den spansktalende mestisbefolkningen som utgjør majoriteten i landet.
Ca. 9 % av befolkningen regnes å ha afrikansk bakgrunn, og indianerne utgjør ca. 5%. Disse minoritetsgruppene har i hovedsak tilhold i lavlandet mot atlanterhavskysten, som i kolonitiden og senere var nokså isolert fra det øvrige Nicaragua. Befolkningen her allierte seg en periode med britene, og fremdeles fungerer engelsk som et lingua franca for de ulike folkegruppene i dette kystområdet. I tillegg til de svarte kreolene omfatter disse mískito (ca. 125 000), sumu (eller mayangna, ca. 13 500) rama (ca. 1350) og garifuna (ca. 2000), som tradisjonelt driver hagebruk, jakt, fiske og sanking. I det vestlige Nicaragua finnes det bare noen få lokalsamfunn som fortsatt regnes som indianske (nicarao, matagalpa og sutiaba).
I forbindelse med krigen som preget landet 1981–89, flyktet om lag 200 000 nicaraguanere, mange av dem mískito, til nabolandene og USA, og mange ble tvangsevakuert.
Størstedelen av befolkningen lever i den vestlige halvdelen av landet, hvor også de største byene befinner seg: Managua, León, Masaya og Chinandega.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.