Nicanor Parra

Parras dikt er preget av et hverdagslig språk der folkediktningen står sentralt. Han er kjent for å ha funnet opp den estetiske retningen «anti-poesi», og betegnet følgelig seg selv som «anti-poet». Med det mente han at han gikk inn for å bryte med de språklige og stilistiske reglene som til da hadde kjennetegnet den søramerikanske poesien. I diktsamlingen Dikt og antidikt utgitt 1954 (originaltittel: Poemas y antipoemas, norsk oversettelse 1998) kritiserte han for eksempel Pablo Nerudas retorikk i hans nasjonalepos Den store sangen.

Parra har ellers skrevet en rekke diktsamlinger, blant annet Nuevos sermones y prédicas del Cristo de Elqui (Nye prekener og prekener av Elquis Kristus) fra 1979, Poemas y antipoemas a Eduardo Frei (Dikt og antidikt til Eduardo Frei) fra 1982, Chistes para desorientar a la po(lic)esía (Vitser for å villede po(lit)esi), Poesía política (Politisk poesi) og Coplas de Navidad (Julevers) fra 1983.

Han er likevel mest kjent for Poemas y antipoemas, som vakte stor oppmerksomhet internasjonalt da den kom ut. Dette er også det eneste av Parras verker som foreligger i norsk oversettelse, under tittelen Dikt og antidikt, gjendiktet av den norske lyrikeren Kolbein Falkeid og utgitt 1998.

I 2011 ble Nicanor Parra tildelt den spanskspråklige verdens gjeveste litteraturpris, Premio Miguel de Cervantes, som deles ut årlig av kulturdepartementet i Spania.

• poesi
• Chiles litteratur
• Chiles historie