Utviklingsdirektør dr. Nic Knudtzon 
Kilde: TF årsrapport 1989

Televerket. Begrenset gjenbruk

TF, Kjeller  
Kilde:  TF årsrapport 1992

Televerket. Begrenset gjenbruk

Den norske tele-pioneren Dr. Nic Knudtzon ble født i Oslo 17 mars  1922 og gikk bort 7 februar 2013, nær 91 år gammel. Hans omfattende virke innenfor forskning og utvikling av telekommunikasjoner i Norge og i internasjonalt samarbeid skapte reultater med langtrekkende virkninger.

Nicolai Knudtzon ble utdannet som svakstrømingeniør fra NTH i 1947 med fremragende resultater, og ble straks ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) i Bergen. Han fikk i 1948 et opphold ved USAs teknologiske høyborg MIT, i Research Laboratory of Electronics. Både her og ved senere USA-besøk fikk han anledning til å treffe, blant annet fra Bell Laboratories, slike legendariske fagfolk som N. Wiener (kybernetikk), S .O. Rice (støyanalyse), H. Bode (tilbakekoplinger), C. Shannon (informasjonsteori) og H. Nyquist (signal- og støyteori). Da W. Shockley besøkte MIT den 6 mai 1949 viste han frem en av de første transistorene som var utviklet ved Bell Laboratories, – en opplevelse som åpnet vyer for den kommende radikale situasjonen innenfor elektronikken.

Tilbake ved FFI arbeidet Nic Knudtzon i en gruppe rundt Helmer Dahl med utvikling av den nye radiolinjeteknologien.  FFI fikk i 1954 åpnet landets første radiolinje med 24 telefonkanaler mellom Oslo og Bergen, utviklet av instituttet selv.  Datidens konservative Telegrafverket ville den gang ikke vite noe av radiolinjesamband, som i dag er blitt et sentralt sambandsmiddel i telenettet.  Innsatsen hos FFI ledet til industriell utvikling og produksjon av radiolinje- og satellittutstyr hos nåværende Nera ASA.

NATO besluttet i 1955 å opprette SHAPE Technical Center (STC) i den Haag i Nederland. Nic Knudtzon ble sjef for kommunikasjonsdivisjonen helt fram til 1968, og fikk nær kontakt med militær teleutvikling i NATO-landene, særlig USA.  Han fullførte også sin doktorgrad innenfor signalteori ved den tekniske høgskolen i Delft

Divisjonen ved STC sto blant annet for å fremskaffe avanserte og sikrede radio- og radiolinjesystemer for NATO. Han var helt fra begynnelsen sentral fagkyndig person i planlegging og bygging av den vitale troposcatter radiokjeden ACE High fra Øst-Tyrkia til Nord-Norge ("NATO's trip-wire"). Med stasjonsavstander langt utenfor synsvidde, gjerne 400 km eller mer, ble radiostrålene reflektert i troposfæren og mottatt i kjempestore parabolantenner (D= 22 meter), hvoretter parallelle signaler, med flere bærefrekvenser, ble kombinert og brukersignalet silt ut fra støyen.

Nic Knudtzon var i 1967 ideell kandidat som sjef for det nye Televerkets forskningsinstitutt (TF) som det var vedtatt skulle opprettes. Få år senere ble han Utviklingsdirektør i toppledelsen til det nyorganiserte Teledirektoratet, og TF inngikk her i den nye  Utviklingsavdelingen. I løpet av 25 år bygget han opp TF som landets dominerende teleforskningsmiljø. Han og TF spilte i 80- og 90-årene avgjørende rolle i omformingen av det gamle Televerket til et nytt Telenor, rangert som en av verdens ledende teleoperatører ut fra teknologi, priser og tjenester.  

Hans medarbeidere fikk virke sentralt i de nasjonale og internasjonale utviklingsvirksomhetene for mobilnettverk, satellittsystemer, datanett og digitalisering av telefonnettet, fiberoptiske telekabelsystemer, datamaskinassistert planlegging og driftskontroll, mikroelektronikk og nye tele-baserte brukertjenester.  Sentralt for ham sto langtidsplanlegging og effektivt samarbeid med leverandørindustri og andre FoU-institusjoner.

Som dyktig og innflytelsesrik fagmann og leder hadde han en lang rekke verv, både nasjonalt og internasjonalt. Han bidro i 1980-1988 sentralt i de offentlige utredningene hos ”Teleutvalget” (Televerkets fremtidige virksomhet), ”Grensesnittutvalget” (teknisk grense for telemonopolet) og ”VØT-utvalget”  (monopolavgrensning for verdiøkte tjenester). Og i Samarbeidskomiteen for NTH, Riksbiblioteksrådet, Rådet for Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskning (NTNF), og Rådet for Elektronikklaboratoriet ved NTH (ELAB) var han et aktivt medlem.

Internasjonalt har han vært norsk representant i hovedkomiteene CCIR og CCITT innenfor Den internasjonale teleunionen (ITU),  samt post- og teleorganisasjonen CEPT (nå ETSI) innenfor EU, spesielt for fagområdene datatransmisjon og satellittkommunikasjon. Han bidro til etableringen i Heidelberg av planlegingsorganet EURESCOM for de offentlige teleoperatørene i Europa,  der han var med i det første styret. Som foredragsholder var han flittig benyttet innenfor fagmiljøet og i andre interesserte kretser.

Nic Knudtzons karriere forgikk i et tidsrom med en fantastisk elektronisk utvikling, fra elektromekaniske releer og vakuumrør til digitale transistorer og mikroelektroniske kretser, fra dataoverføringer via teleks med 50 bit/s til fiberoptiske systemer med bitrate på tusenvis av Gigabit/s, fra bordkalkulatorer til PC og nettbrett, og fra enkle telefonnett med papir-isolerte kabler og manuelle sentraler til et globalt Internett med formidling av TV og fjernsyntelefon. Han så tidlig hva som ville komme og formådde hele veien å formidle sine analytiske visjonene på praktisk vis som støtte og oppmuntring til innsats hos medarbeiderne.  

Kolleger både innenfor og utenfor Telenor opplevde ham som en bunn ærlig, myndig og ofte kompromissløs leder, men også som et varmt og omtenksomt medmenneske.  En journalist beskrev ham: ”Mannen er sjenert for rampelyset”. En medarbeider sa: ”En sjef som var rettlinjet. Han var prinsippfast og kravstor inntil, og kanskje av og til over grensen mot perfeksjonisme, både i det små og det store; overfor sine medarbeidere, men også seg selv.”  Men selv sa han ofte: ”Orden er ikke pirk!”

  • Årsrapporter for Televerkets forskningsinstitutt/Telenor FoU 1967-1992, trykte hefter, Televerket/Telenor
  • "Visjon, forskning, virkelighet - TF 25 år", ved John Peter Collett, Bjørn Ole Helsing Lossius, Televerkets Forskningsinstitutt 1993
  • "Norsk telekommunikasjonshistorie, bind 3 - Nye forbindelser (1970-2005)", ved Lars Thue, Gyldendal Norsk Forlag AS 2005

     

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.