Ngugi wa Thiong'o er en kenyansk forfatter, og en av det moderne Afrikas betydeligste diktere. Han har vært professor i litteratur i Kenya og USA, sist ved University of California, Irvine. Bøkene hans er preget av evne til å gestalte følelsesstrukturene i kikuyufolkets kultur og bruke myter og elementer fra muntlig tradisjon til å skildre problemer i Kenyas historie og samtid. Han uttrykker et sterkt politisk engasjement mot utbytting og undertrykking.

1980–81 satt han fengslet for politisk virksomhet, og han har levd i eksil siden. Detained: A Writer's Prison Diary (1981) skildrer fengselsoppholdet. 

Han har også arbeidet for at afrikanske forfattere skal skrive på afrikanske språk, ikke på de tidligere kolonispråkene. Siden 1982 har han skrevet romanene sine på kikuyu og deretter latt dem oversette til engelsk.

Ngugis første roman, Weep Not, Child (1964), henter stoff fra Mau Mau-opprøret mot den britiske kolonimakten, som han også har behandlet i andre sammenhenger. The River Between (1965) tar for seg religiøse og sosiale motsetninger på den kenyanske landsbygda i tidlig kolonitid. A Grain of Wheat (1967) tematiserer spørsmålet om forræderi og troskap mot en sak på bakgrunn av begivenheter under Mau Mau-opprøret. Dette skjer ved hjelp av en gjennomført retrospektiv teknikk. Petals of Blood (1977) har form som en kriminalroman og er en skarp kritikk av korrupsjon og utbytting i det moderne Kenya. Caitaani mutharaba-Ini (1982; norsk overs. Djevelen på korset, 1984) benytter muntlig tradisjon til en fantastisk og realistisk skildring av sosial ulikhet og undertrykking. Matigari (1989), som ble forbudt i Kenya, har en tidligere Mau-Mau-soldat som hovedperson. Hans opplevelser i det selvstendige Kenya leder til konklusjonen om at en ny frigjøringskamp er nødvendig.

I 2004 kom første del av en planlagt firebinds romanserie, Muragi wa Kagogo. Andre bind kom på kikuyu i Kenya 2006. Samme år kom hele verket i ett bind på engelsk som Wizard of the Crow. Romanen foregår i det fiktive afrikanske landet Aburiria, som regjeres av en diktator, og som igjen er avhengig av det som kalles The Global Bank. Boken er en besk skildring av et afrikansk diktatur og av en politisk og økonomisk elite som ikke har noen skrupler i forhold til et lidende folk. Fortellemåten i boken bærer, som alle de seneste romanene til Ngugi, preg av påvirkning fra muntlige fortellertradisjoner.

I 2004 vendte Ngugi tilbake til Kenya sammen med sin kone Njeeri i forbindelse med lanseringen av Muragi wa Kagogo.  De ble utsatt for et innbrudd i den sterkt beskyttet leiligheten de bodde. Ngugi ble utsatt for vold og Njeeri ble utsatt for seksuelt overgrep, noe hun har fortalt offentlig om for å bekjempe presset mot kvinner om å tie om overgrep. Ngugi var overbevist om at det var myndighetene i landet som stod bak, og han har etter det bodd i USA.

Ngugi har vært en aktiv og nyskapende dramatiker, blant annet i samarbeid med lokale kulturkollektiver. The Black Hermit (1962) ble skrevet i forbindelse med Ugandas uavhengighetsfeiring. The Trial of Dedan Kimathi (1976, sm.m. Micere Mugo) tar for seg rettssaken mot en av heltene fra frigjøringskrigen som ble hengt av britene. This Time Tomorrow (1970) inneholder flere skuespill. I slutten av 1970-årene var han engasjert i et kultursenter i Limuru, der han i samarbeid med deltagerne og Ngugi wa Mirii skrev dramaet Ngaahica Ndeenda (1977, eng. overs. I Will Marry When I Want), som tar for seg mangelen på jord, fattigbøndenes situasjon og kvinnens rolle i samfunnet. Maitu njugira (1982, eng. overs. Mother Sing to Me) er en musikal om motstanden mot kolonimakten. Den ble forbudt da myndighetene jevnet kultursenteret med jorden i 1982.

På 2000 tallet har Ngugi særlig vært virksom som litterær og politisk kommentator og som akademiker. Dette har resultert i en rekke essaysamlinger og kommentarbøker der han tar for seg den kulturelle og politiske utviklingen på kontinentet med særlig vekt på å framheve styrken og motstandsviljen i de afrikanske kulturene og med sterk kritikk av de herskende økonomiske og politiske elitene og dere forbindelser til internasjonale kapitalinteresser. Bøkene det dreier seg om er: Moving the Centre: The Struggle for Cultural Freedoms 2008, Something Torn and New: An African Renaissance 2009, In the Name of the Mother. Reflections on Writers and Empire 2013, Globalectics: Theory and the Politics of Knowing 2014.

Den fremste litterære innsatsen i de siste årene utgjøres imidlertid av to selvbiografiske bøker som skildrer hans barndom og skolegang i et Kenya preget av opprør mot den britiske kolonimakten og britisk undertrykkelse. Dreams in a Time of War: A Childhood Memoir 2010 og In the House of the Interpreter 2012. Disse bøkene er preget av striden for et selvstendig Kenya og av et barns opplevelse av rett og urett formidlet i en fortelling som både er innsiktsgivende og medrivende. 

Ngugi har utgitt flere barnebøker på kikuyu samt novellesamlingen Secret Lives (1975).  I 2006 kom intervjuboken Ngugi wa Thiong'o Speaks

  • 1973 Lotus Prize for Literature.
  • 2001 Nonino International Prize for Literature.
  • 2009 Nominert (shortlisted) til Man Booker International Prize
  • 2012 National Book Critics Circle Award (finalist Autobiography) for In the House of the Interpreter.
  • 2014 Nicolás Guillén Lifetime Achievement Award for Philosophical Literature.
  • Weep Not, Child, 1964, Heinemann, 1987, Macmillan 2005.
  • The River Between, Heinemann 1965, Heinemann 1989.
  • A Grain of Wheat, 1967 (1992).
  • A Meeting in the Dark (1974)
  • Secret Lives, and Other Stories, 1976, Heinemann, 1992.
  • Petals of Blood (1977) Penguin 2002.
  • Caitaani mutharaba-Ini (Devil on the Cross), 1980
  • Devil on the Cross (Oversettelse av Caitaani mutharaba-Ini), Heinemann, 1982.
  • Mother, Sing For Me, 1986
  • Matigari ma Njiruungi, 1986
  • Matigari (oversatt til engelsk av Wangui wa Goro), Heinemann 1989, Africa World Press 1994.
  • Mũrogi wa Kagogo (Wizard of the Crow), 2004, East African Educational Publishers.
  • Wizard of the Crow, 2006, Secker
  • Something Torn and New: An African Renaissance, Basic Civitas Books, 2009
  • Homecoming: Essays on African and Caribbean Literature, Culture, and Politics, Heinemann, 1972.
  • Writers in Politics (1981; ny og omarbeidet utg. 1997), 
  • Decolonising the Mind: the Politics of Language in African Literature (1986), 
  • Writing Against Neo-Colonialism (1986), 
  • Moving the Centre: The Struggle for Cultural Freedom, Heinemann, 1993.
  • Penpoints, Gunpoints and Dreams: The Performance of Literature and Power in Post-Colonial Africa (The Clarendon Lectures in English Literature 1996), Oxford University Press, 1998.
  • Detained: A Writer's Prison Diary, 1981
  • Dreams in a Time of War: a Childhood Memoir, Harvill Secker, 2010
  • In the House of the Interpreter: A Memoir, Pantheon, 2012
  • The Black Hermit, Makerere University Press, 1962 og Heinemann, London, 1969
  • This Time Tomorrow, Kenya (tre skuespill: "This time tomorrow", "The Reels" og "The Wound in the heart") Literature Bureau, Nairobi, 1970 
  • The Trial of Dedan Kimathi, (med Micere Mugo og Njaka); Heinemann, London, 1976
  • Ngaahika Ndeenda, (Kikuyu med Ngugi wa Mirii); Heinemann, Nairobi,1980
  • I will marry when I want, (Engelsk oversettelse av Ngaahika Ndeenda); Heinemann, London, 1982'
  • Homecoming, Heinemann, London, 1969
  • Education for a National Culture, 1981
  • Writers in Politics, Heinemann, London, 1982
  • Barrel of a Pen: Resistance to Repression in Neo-Colonial Kenya, 1983
  • Decolonising the Mind, James Currey Ltd, London, 1986
  • Moving the Centre; Struggle For Cultural Freedoms, James Currey Ltd, London, 1993
  • Penpoints, Gunpoints and Dreams, Oxford University Press, 1998
  • Njamba Nene and the Flying Bus (Njamba Nene na Mbaathi i Mathagu), 1986 (barnebok)
  • Njamba Nene and the Cruel Chief (Njamba Nene na Chibu King'ang'i), 1988 (barnebok)
  • Njamba Nene's Pistol (Bathitoora ya Njamba Nene), (barnebok), 1990, Africa World Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.