New Zealands flagg er en blå duk med det britiske unionsflagget, Union Jack, i øverste hjørne inne ved stangen. Til høyre er fire hvitkantede røde stjerner som danner stjernebildet Sydkorset. Bortsett fra Sydkorset er flagget identisk med Storbritannias Blue Ensign. Det ble antatt 24. mars 1902. Proporsjonene er 1:2. Dette er landets flagg for alle formål til lands. Handelsflagget fra 1903 er som Storbritannias Red Ensign, men med Sydkorset i hvitt på den røde duken. Orlogsflagget fra 1968 er en hvit duk med britiske Union Jack i kantonen og med Sydkorsets fire stjerner i rødt.
Riksvåpenets skjold er femdelt: første felt viser Sydkorsets fire stjerner i rødt på blå bunn, en sølv pæl er belagt med tre blå seilskip, feltet øverst til høyre viser et gult saueskinn på rød bunn, feltet nederst til venstre et gyllent kornnek på rød bunn, og nederst til høyre sees to gylne hammere i kors på blå bunn. Som skjoldholdere stående på grønne bregneblad en europeisk kvinne med New Zealands flagg og en maorihøvding væpnet med urfolkenes spyd taiaha. Over skjoldet er den britiske St. Edwards krone, under et hvitt bånd med statens navn i blå skrift.
Våpenet ble antatt etter en konkurranse i 1908. Utkastet fra vinneren James McDonald ble antatt av kong George 5. den 26. august 1911. Skjoldet er stadig det samme, men i 1956 ble en stående løve som holdt Union Jack i forlabbene avløst av kongekronen over skjoldet, og mottoet «Onward» ble avløst av landets navn på bregneblader.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.