New Zealand er et enhetsstatlig, parlamentarisk demokrati og et konstitusjonelt monarki. Landet oppnådde full uavhengighet fra Storbritannia i 1947, men har fortsatt som medlem av Samveldet (Commonwealth), og anerkjenner den britiske monarken som landets statsoverhode. Monarken er representert ved en generalguvernør.
Det politiske systemet er sterkt influert av engelsk statsskikk. Således har ikke New Zealand en skreven forfatning, men i stedet en rekke parlamentsakter. I tillegg spiller britiske presedenser og etablerte konvensjoner en viktig rolle. Som i Storbritannia er statsministeren i New Zealand leder for flertallspartiet i parlamentet, og de øvrige ministre må også sitte i parlamentet. Statsministeren er landets reelle politiske leder.
Parlamentet (representanthuset) har 120 seter; 69 velges i énpersonskretser – sju av disse er reservert maori-kretser – og 51 i forholdsvalg fra partilister. Representantene velges for tre år, men parlamentet kan oppløses før perioden er ute. Forholdsvalg ble innført i 1996; det har skapt et reelt flerpartisystem og gjort koalisjonsregjeringer aktuelle.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.