Neuchâtel – kanton – Store norske leksikon

Faktaboks

Også kjent som: tysk Neuenburg
Uttale: nøʃatˈɛl

Neuchâtel er en kanton i Sveits, i sin helhet i Jurafjellene, nordvest for Lac de Neuchâtel og dens avløp Zihl (fransk Thièle); 803 kvadratkilometer med 176 500 innbyggere (2020). Neuchâtel grenser i vest og nordvest mot Frankrike, i nordøst og øst mot kanton Bern og i sørøst mot kantonene Fribourg og Vaud. Hovedstaden er byen Neuchâtel ved Lac de Neuchâtel.

Landskapet preges av parallelle kalkkjeder med strøkretning sørvest–nordøst, opp til 1552 meter høye (Chasseral Ouest) i Neuchâtels del av fjellkjeden. Befolkningen er fransktalende og overveiende reformerte. Landbruket preges av husdyrhold, vindyrking (les Vignobles) og skogsdrift.

Kantonen har betydelig industri, i første rekke urindustri, med sentrum i La Chaux-de-Fonds og Le Locle. Ellers drives det elektroteknisk industri og maskinindustri, samt et av Sveits' største oljeraffinerier (Cressier).

Historie

Neuchâtel var fra omkring år 1000 et grevskap, fra 1648 fyrstedømme. Etter at Ludvig 14. opphevet det nantiske edikt i 1685, startet en stor innvandring av franske hugenotter. Mange av disse var dyktige håndverkere, og i denne innvandringen finner en blant annet spiren til den senere omfattende urindustrien i denne delen av Sveits.

Fyrsteslekten døde ut i 1707, og kongen av Preussen ble valgt til ny fyrste til tross for motstand fra Ludvig 14. av Frankrike. Næringslivet blomstret på 1700-tallet, særlig bankvesen og ur- og kniplingsproduksjonen.

I 1805 tvang Napoleon kongen, Fredrik 3, til å avstå Neuchâtel, men han fikk den tilbake etter Napoleonskrigene, og foreslo at den ble knyttet til det sveitsiske edsforbund. Dette skjedde i 1814, da Neuchâtel ble Sveits' 21. kanton samtidig som den var underlagt Preussen, et forhold som førte til store indre stridigheter.

Det var republikanske forsøk på maktovertagelse i 1831 og 1848 (februarrevolusjonen); i sistnevnte år ble en republikansk forfatning gjennomført. De følgende årene var preget av sterk uro inntil Preussen etter en stormaktskonferanse i 1857 oppgav sine rettigheter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sveits’ geografi

Geir Thorsnæs

Mag. art.