Nettie Stevens

Portrett av Nettie Maria Stevens fra 1904. Stevens var en av de tidlige amerikanske genetikerne fra begynnelsen av 1900-tallet.
Nettie Maria Stevens av /Carnegie Institution of Washington. Falt i det fri (Public domain)

Nettie Maria Stevens var en biolog og forsker på begynnelsen av 1900-tallet som oppdaget kjønnskromosomene X og Y. Hun jobbet sammen med en av de mest kjente genetikere på den tiden, Thomas Hunt Morgan, men har ikke fått den anerkjennelsen hun fortjener.

Oppvekst og utdanning

Nettie Stevens ble født i 1861 i en arbeiderklassefamilie i Vermont, USA. Kvinners muligheter for utdanning var begrenset på den tida, men Stevens gikk på Westford Academy som var åpen for begge kjønn og alle nasjonaliteter. Hun var best i sin klasse på skolen.

Etter endt utdanning arbeidet hun som lærer i ti år for å skaffe penger til videre utdanning. Hun tok så en mastergrad i biologi ved Leland Standford University i California. I en alder av 39 år startet hun på en doktorgrad ved Bryn Mawr College i Philadelphia og forsvarte sin avhandling 3 år etter i 1903.

Selv om Stevens aldri fikk fast fulltidsstilling, var hun knyttet til Bryn Mawr College til sin bortgang. Hun skulle begynt i en stilling som professor i 1913, men døde av brystkreft i 1912.

Forskning

Stevens var den første forskeren til å dokumentere X- og Y-kromosomene, og sammenhengen disse kromosomene hadde med kjønn. Før dette var den ledende hypotesen om kjønnsbestemmelse at det var ytre faktorer som avgjorde hvilket kjønn et individ skulle få. Hvilke faktorer dette var visste man ikke.

Stevens studerte celledeling i melbillen Tenebrio molitor og oppdaget at et element i cellene ble ulikt fordelt mellom cellene når de delte seg. Andre forskere hadde trodd at dette elementet var ubetydelig, men Stevens oppdaget at det bestod av arvemateriale (DNA) som var knyttet til kjønn. Hunnlige celler hadde 20 like store kromosomer, mens hannlige hadde 19 like store kromosomer pluss det lille ekstra elementet. Det lille elementet viste seg å være et kromosom som var mye mindre enn de andre – dette var Y-kromosomet.

Stevens dokumenterte av hunner lager kun én type kjønnsceller som alle inneholder et X-kromosom, mens hannene lager to typer kjønnsceller hvorav én inneholder et X-kromosom og det andre et Y-kromosom.

Resultatene av denne forskningen ble publisert av Carnegie Institution i Washington D.C. i 1905.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg