Nettie Stevens

Nettie Stevens ble født i 1861 i en arbeiderklassefamilie i Vermont, USA. Kvinners muligheter for utdanning var begrenset på den tida, men Stevens gikk på Westford Academy i Massachusetts som var åpent for begge kjønn og alle nasjonaliteter. Hun var best i sin klasse på skolen.

Etter endt utdanning arbeidet hun som lærer i ti år for å skaffe penger til videre utdanning. Hun tok så en mastergrad i biologi ved Leland Stanford University i California. I en alder av 39 år startet hun på en doktorgrad ved Bryn Mawr College i Philadelphia og forsvarte sin avhandling tre år etter, i 1903.

Selv om Stevens aldri fikk fast stilling på fulltid, var hun tilknyttet Bryn Mawr College til sin død. Hun skulle ha begynt i en stilling som professor i 1913, men døde av brystkreft i 1912.

Stevens var den første forskeren til å påvise X- og Y-kromosomene, og dokumentere sammenhengen disse kromosomene hadde med kjønn. Før dette var den ledende hypotesen om kjønnsbestemmelse at det var ytre faktorer som avgjorde hvilket kjønn et individ ville få. Hvilke faktorer dette var, visste man ikke.

Stevens studerte celledeling i melbillen Tenebrio molitor og oppdaget at ett element i cellene ble ulikt fordelt mellom cellene når de delte seg. Andre forskere hadde trodd at dette elementet var ubetydelig, men Stevens oppdaget at det bestod av arvemateriale (DNA) som var knyttet til kjønn. Hunnlige celler hadde 20 like store kromosomer, mens hannlige hadde 19 like store kromosomer pluss det lille ekstra elementet. Det lille elementet viste seg å være et kromosom som var mye mindre enn de andre – dette var Y-kromosomet.

Stevens dokumenterte at hunner lager kun én type kjønnsceller, som alle inneholder et X-kromosom, mens hannene lager to typer kjønnsceller hvorav én inneholder et X-kromosom og den andre et Y-kromosom.

Resultatene av denne forskningen ble publisert av Carnegie Institution i Washington D.C. i 1905.

• genetikk
• X-kromosom
• Y-kromosom
• X-kromosominaktivering