Faktaboks

Nestlé

Nestlé S.A.

tidligere kjent som: Nestlé & Anglo-Swiss Milk Company.

Nestlé-produkter
Tre Nestlé-produkter. Maggi buljongterninger ble lansert på det norske markedet i 1930. Nescafé kom i 1938, møtte importstans i 1940 og ble lansert på nytt i 1953, denne gangen med varig virkning. Cheerios er en serie frokostblandinger.
Nestlé-produkter
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Logo
Den karakteristiske logoen med fugleredet går helt tilbake til Henri Nestlé i pionerfasen, skjønt den har blitt oppgradert i årenes løp.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nestlé er et multinasjonalt sveitsisk næringsmiddelkonsern. Selskapet ble etablert i 1866 og er i senere tid blitt en av verdens største produsenter av næringsmidler til privat- og næringslivskunder.

Nestlé sto i 2020 for produksjon av over 2000 merkevarer og er spesielt kjent for produkter som sjokolade, kaffe, flaskevann, frokostblandinger, supper og dyremat. Noen av de største varemerkene tilknyttet Nestlé er blant annet NAN, Nescafé, Nesquik, Maggi, After Eight og Purina.

Nestlé har fabrikker i flere land, tidligere også i Norge. Selskapets hovedkontor ligger i Vevey utenfor Lausanne, vest i Sveits. I 2020 hadde selskapet en samlet omsetning på cirka 91 milliarder dollar og omtrent 273 000 ansatte.

Historikk

Nestlé & Anglo-Swiss Milk Company

Selskapet Anglo-Swiss Condensed Milk Company ble etablert i 1866 av de to amerikanske brødrene Charles og George Page. Selskapet etablerte Europas første fabrikk for kondensert melk og markedsførte seg som et trygt og holdbart alternativ til ferskmelk.

Det andre selskapet, Nestlé, ble grunnlagt av den tyskfødte farmasøyten Henri Nestlé i 1867 i Vevey i Sveits, der selskapet også i nyere tid har sitt hovedkontor. Det samme året lanserte han en morsmelkerstatning av kumelk, hvetemel og sukker. Selskapet stod for den første industrielle produksjonen av morsmelkerstatning.

De to selskapene begynte etter hvert å konkurrere om hverandres produkter, før de i 1905 fusjonerte selskapene og endret navn til Nestlé & Anglo-Swiss Milk Company. Til tross for at selskapets historie startet med de amerikanske brødrene i 1866, er det Henri Nestlé som i senere tid omtales som grunnleggeren av selskapet.

Nestlé i nyere tid

Gjennom 1900-tallet kjøpte selskapet opp flere produsenter i forskjellige land, før de i 1947 fusjonerte med det sveitsiske selskapet Alimentana. Selskapet fikk navnet Nestlé Alimentana, og varemerket Maggi ble en del av selskapets portefølje.

I 1974 gjorde selskapet sin første større investering utenfor næringsmiddelindustrien ved å kjøpe aksjer i L'Oréal, et fransk kosmetikkselskap, hvor selskapet i 2022 fortsatt er en betydelig eier med en eierandel på omtrent 20 prosent.

Nestlé Alimentana endret i 1977 navn til Nestlé S.A., som også er det nåværende navnet på selskapet. I 2016 etablerte Nestlé og R&R fellesforetaket Froneri, en internasjonal iskremprodusent med merkevarer som Mövenpick, Häagen-Dazs, Connoisseur og Nuii.

Selskapet har, siden Henri Nestlé etablerte selskapet i 1867, hatt sin karakteristiske logo med fuglerede, skjønt den i nyere tid har blitt oppgradert.

Sjokolade

I senere tid er sjokolade blitt en viktig del av selskapets virksomhet, og grunnleggeren Henri Nestlé var sentral da Daniel Peter, en nabo, i 1880-årene utviklet den første kommersielle melkesjokoladen. I 1929 kjøpte Nestlé opp Peter-Cailler-Kohler, Sveits' største sjokoladeprodusent. Sjokolade som produkt var fra dette året en viktig del av Nestlé & Anglo-Swiss Milk Company.

Virksomhet i Norge

Nestlé hadde fra 1890-årene til 2000-årene virksomhet i Norge gjennom sitt datterselskap AS Nestlé Norge. I tillegg til egen virksomhet produserer, selger og markedsfører Diplom-Is produkter for varemerker som Mövenpick og Häagen-Dazs for Froneri, et fellesforetak stiftet av Nestlé og R&R i 2016.

Første produksjonsanlegg i Norge

I 1898 kjøpte Nestlé sin første fabrikk utenfor Sveits, og fabrikken lå i Norge. Selskapet kjøpte opp Kapp Melkefabrikk på Toten, som noen år tidligere hadde blitt etablert av mykologen Olav Johan Sopp, som ble den første i verden til å lage usukret kondensert melk og lanserte produktet under det nasjonalromantiske merkenavnet Viking Melk.

HaPå

I 1905 tok Nestlé også over Hamar Melkefabrikk. Under andre verdenskrig var det mange norske familier som karamelliserte sukret kondensert melk. Dette ble grunnlaget for søtpålegget Hamar-pålegg, også kjent som HaPå, som fabrikken lanserte i 1949. Nestlé la i 2008 ned sine produksjonsanlegg i Norge, da også produksjonen av HaPå. Nedleggelsen førte til store protester som førte til at Kavli i 2009 relanserte søtpålegget og fikk produktet tilbake i butikkhyllen.

I tillegg til produksjonsanleggene på Toten og i Hamar har selskapet også hatt en fabrikk i Levanger fra 1924, samme år som fabrikken på Toten ble nedlagt. I 2001 ble fabrikken i Levanger overdratt til NorMilk AS, en norsk produsent av tørrmelk.

Nestlé Norge er i senere tid underlagt Nestlé Nordic som har sitt hovedkvarter i København i Danmark.

Kritikk og samfunnsansvar

Selskapet har de siste 50 årene fått mye kritikk for blant annet produksjon av morsmelkerstatning, bruk av engangsplast, forurensing av drikkevann og bruk av barnearbeid gjennom sin virksomhet innen produksjon av sjokolade.

Morsmelkerstatning

I 1970-årene var det en nedgang i amming. Nestlé og andre leverandører av barnemat har blitt kritisert for å markedsføre morsmelkerstatning som en sunnere ernæringskilde, uten at dette har blitt empirisk bevist. I 1977 ble det satt i gang en boikott av selskapet i USA, før europeiske land raskt fulgte etter. Boikotten ble, etter at selskapet lovet å følge World Health Organizations praksis for internasjonal markedsføring, avsluttet i USA i 1984. Selskapet har også i nyere tid blitt boikottet og kritisert for sin markedsføring av morsmelkerstatning. I 2018 kritiserte blant annet Redd Barna Nestlé og andre selskaper for å påvirke småbarnsmødre til å bytte ut amming med morsmelkerstatning.

Engangsplast

Nestlé produserte i 2019 over 1,5 millioner tonn plast, og omtrent 98 prosent av selskapets produkter ble dette året solgt i engangsplast. Dette gjorde Nestlé til en av de største kildene til plastforurensing. Det samme året innførte EU direktiv 2019/904, et direktiv om engangsartikler av plast og utstyr fra fiskeri, hvor det blant annet ble innført forbud mot omsetning av produkter av engangsplast og pålagt et utvidet produsentansvar for visse produkter av plast. Blant annet ble produkter som sugerør, bestikk og bomullspinner fra 3. juli 2021 forbudt å omsette i EU sine medlemsland samt land omfattet av EØS-avtalen, Norge inkludert. Nestlé har siden dette gått inn for å endre sine produksjonspraksiser og har som mål at all innpakning skal være resirkulerbart innen 2025.

Vannforurensning og drikkevann

Så sent som i 2020 ble Nestlés fabrikk for tørrmelk i Challerange i Frankrike saksøkt for å ha forurenset elven Aisne og drept flere tonn med fisk. Forurensningen var ifølge selskapet et uønsket utslipp som oppstod plutselig og utenfor fabrikkens kontroll. I tillegg til forurensning har selskapet også fått kritikk for sine praksiser under produksjon av drikkevann.

Selskapet har blant annet tappet vann under varemerket Arrowhead Water fra San Bernardino National Forest i California ved bruk av en bevilling som gikk ut i 1988. Som følge av avsløringen ble selskapet i 2015 flyttet fremst i køen for en fornyelse av bevillingen, og kunne i månedene det ville ta å fornye tillatelsen fortsette å pumpe vann fra kildene for litt over 500 dollar per år. Selskapet fikk i 2018 tillatelse til å hente vann fra San Bernardino i ytterligere tre år. I 2021 solgte Nestlé sin virksomhet av drikkevannproduksjon i Nord-Amerika, tidligere underlagt Nestlé Waters North America, Inc, til One Rock Capital Partners LLC og Metropoulos & Co. Det nye selskapet er i nyere tid kjent under navnet BlueTriton Brands Inc.

Selskapet har i tillegg fått kritikk for å pumpe opptil flere millioner liter drikkevann fra området i og rundt Six Nations-reservatet i Canada, mens lokalbefolkningen har blitt nektet tilgang på det lokale drikkevannet. I forbindelse med sin produksjon av drikkevann har selskapet også fått kritikk for å økonomisk utnytte markeder med forurenset vann for å oppnå størst mulig profitt.

Bruk av barnearbeidere

I 2005 ble de tre næringsmiddelkonsernene Nestlé, Archer Daniels Midland og Cargill saksøkt av The International Labor Rights Fund, på vegne av tre maliske barn. Barna hevdet at de hadde blitt trafikkert fra Mali for å jobbe som barnearbeidere på fabrikker i Elfenbenskysten, som de tre angitte selskapene kjøpte sine produkter fra. Barna mente at de ble økonomisk og fysisk misbrukt ved fabrikkene.

Også i 2021 var Nestlé en av flere selskaper som ble saksøkt for bruk av barnearbeidere i sin forsyningskjede av International Rights Advocates, også kjent som IRA, på vegne av åtte tidligere barnearbeidere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg