Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Akershus fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Nes, kommune i Akershus fylke i den nordøstre del av Romerike, som grenser til Hedmark i øst. Kommunen er nest størst i Akershus etter areal etter Aurskog-Høland.

Langs de to store elvene Vorma og Glomma og langs de nedre løp av bielvene ligger leirbakker. Leiren, som består av gammel havbunn, når opp til 160–180 moh. Over dette nivået i litt avstand fra hovedelvene er leiren dekket av et ½–1 m lag av mjele. Øst for Vorma og sørøst for Glomma er skogkledde grunnfjellsåser med topper på 250 til vel 400 moh., høyest i nordøst (Geiterabben, 501 moh., på grensen til Nord-Odal).

Glomma og Vorma har lite fall gjennom Nes. Størstedelen av kommunen har avløp til Glommavassdraget. Sjøen Flolangen sør for Årnes har avløp til Haldenvassdraget, mens de sørøstligste delene av Nes har avløp gjennom Haldenvassdraget til Vänern.

Den eldre bosetningen i Nes var knyttet til leirjordstrøkene langs hovedelvene, og til skogkanten på østsiden av Vorma og Glomma. I 1920- og 1930-årene ble nye bureisingsgrender anlagt på mjelemoene særlig i vest (Hvamsmoen og Røa-, Åmot- og Nesfeltene). Senere var størstedelen av befolkningsveksten i tettstedet og administrasjonssenteret Årnes (3140 innb. 2005), men også i flere av tettbebyggelsene og tettstedene langs hovedveiene, slik som Vormsund og Oppakermoen langs Kongsvingerbanen, Kampå og Brårud i nord på begge sider av Vorma, og Haga ved Kongsvingerbanen i sørvest. Utbyggingen av Auli-området helt i sørvest har vært av betydning for befolkningsutviklingen siden slutten av 1960-årene.

I tiårsperioden 1995–2005 hadde kommunen en befolkningstilvekst på 15,2 % mot 13,8 % for Akershus som helhet.

Nes er en av de viktigste jordbrukskommunene i landet, og har etter Ringsaker og Steinkjer størst jordbruksareal av landets kommuner.

Nes har størst kornareal og -produksjon av landets kommuner, og kornarealet utgjør 86 % av jordbruksarealet (1999). Også allsidig husdyrproduksjon, med særlig vekt på svin, hønsehold og melkeproduksjon. Bruksstørrelsen varierer sterkt, og de fleste brukene drives i kombinasjon med annet yrke.

I kommunen finnes ca. 550 gårdsbruk. I skogen avvirkes årlig ca. 57 400 m3tømmer (2003). Torv- og huminalfabrikk. I 2011 drev 87 av gårdene med husdyrproduksjon noe som er nest størst i Akershus etter Eidsvoll.

De fleste større bedriftene er samlet på Årnes. Ca. 61 % av industriens sysselsatte er i verkstedindustrien.  Datakabelfabrikken Draka Comteq ble lagt ned i 2010. Gull- og sølvvarebedriften Sigmund Espeland AS (regnet som Norges største smykkestøperi). Viktige bransjer ellers er næringsmiddelindustrien med bl.a. Årnes kornsilo & mølle (regnet som Norges største) med 10 % av industriens sysselsatte. Noe trevare- og møbelindustri. Av yrkestakerne i kommunen hadde 2001 59 % arbeid utenfor kommunen, 25 % i Oslo, 10 % i Ullensaker.

Kraftstasjon i Funnefossen i Glomma (40 MW maksimal ytelse) tilhører Akershus Energi AS.

Avisen Raumnes kommer ut tre ganger ukentlig.

Årnes er et viktig handelssenter for hele kommunen. I Vormsund ligger et stort forretningssenter.

På sørsiden av Glomma går Kongsvingerbanen gjennom hele kommunen. Årnes er endestasjon for lokaltogene til Oslo.

Nord for Glomma går Rv. 2 (Kløfta–Kongsvinger–svenskegrensen). Fra Vormsund tar Rv. 177 av nordover til Eidsvoll (på østsiden av Vorma) og sørover til Årnes. Fra Årnes går ellers riksveier vestover på begge sider av Glomma (Rv. 173 og Rv. 175) og østover på sørsiden (Rv. 175).

Årnes og Hvam har videregående skole.

Nes hører til Øst politidistrikt, Øvre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Øvre Romerike regionråd sammen med EidsvollGjerdrumHurdalNannestad og Ullensaker.

Nes kommune tilsvarer de seks soknene Auli, Fenstad, Ingeborgrud, Nes, Udenes og Årnes i Østre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nes til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.

For statistiske formål er Nes kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 57 grunnkretser:

  • Fenstad: Sandåker 1, Ile, Borgersrud, Grinder, Brårud, Jerpestad, Kampå, Brårud boligområde, Greni, Tesen
  • Skogbygda: Sjøli, Dystland, Togstad, Rønold, Halmsås, Herbergåsen, Opaker, Skogrand
  • Vormnes: Vormnes, Vormsund øst, Vågstad, Kulmoen, Vøyen, Greniskogen, Arnestad, Rød, Neskollen
  • Årnes: Østmo, Runni, Årnes, Årnes Hagaskog, Drognes, Fjuk, Skreksrud, Rotnes 2, Husmo, Sandåker 2, Vennevål, Trangsrud, Bjørknes, Rotnes 1
  • Udnes: Brauter, Hammerstad, Finholt, Huser, Munkerud, Haga, Grøndalen, Aulifeltet, Flakstad, Frogner, Mørdre, Tomteråsen, Knatten, Fjellfoten, Gruehagen, Søgård

Gårdene Disen og Ullershov på neset der Vorma og Glomma møtes, var religiøse sentra i hedensk tid. Nes kirke ble reist ytterst på neset i 1100. Den brant 1854, men ruinene er bevart. Den nye kirken er reist noe lenger nord (1860).

Ullershovgårdene raste ut i et leirras i 1725. Flere andre steder i Nes har det vært leirras. Gården Store Hvam vest for Glomma ble trolig anlagt allerede på 300–400-tallet e.Kr. og var en av de største gårdene på Romerike. Gården er et av de mest verdifulle gårdsanlegg på Østlandet, som særlig er kjent for sin svalgangsbygning fra 1600-tallet og sin samling av gamle landbruksredskaper. Gården er i dag en del av Gamle Hvam Museum, som eies og drives av Akershus Fylkeskommune. Hovedbygningen er fra 1728.

Svanfoss sluse som var i drift 1910–73, ble restaurert og gjenåpnet i 1993. Kommunen har fem kommunale museer i tillegg til Gamle Hvam museum. Den gamle kongevei mellom Oslo og Trondheim går gjennom kommunen.

Kommunevåpenet, som ble godkjent 1988, har tre kvistede gull trestammer stilt i trepass mot en grønn bakgrunn; symboliserer skogbruk og elvemøte Vorma og Glomma.

Navnet er etter en tidligere prestegård på neset der Vorma og Glomma løper sammen. Området er tidligere kalt Raumnes.

Nes kommunes nettsider

  • Flyen, Simen: Nes på Romerike, 1996–1998, 2 b., Finn boken

  • Hexeberg, Thor m.fl.: Nes på Romerike, 1958–1980, 7 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. april 2009 skrev Helene Ring Teppan

Thorvald Meyers sommerbolig brant ned for noen år siden. Hovedbygningen ved Gamle Hvam Museum er fra ca. 1728.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.