Nesøya setegård, tidligere adelig setegård i Asker, på øya av samme navn. Hovedgård for Nesøygodset. Høyættede eiere særlig etter Rosenkrantz-familiens eierskap omkring 1500. Hovedbygningen er tømret og i én etasje med et loft.

Gården tilhørte frem til svartedauden i 1349 sannsynligvis ridder Guttorm Eriksson, som kan ha tilhørt Sudreimsætten. Eiendommen gikk deretter i arv til datteren Gudrun, som først var gift med væpneren Bergsvein Bårdsson og deretter med riksråd Jon Toraldsson, som nevnes 1365. Deretter gikk Nesøya i arv via datteren Elin til hennes sønn, riksråd Olav Håkonsson (død 1458). Han ble etterfulgt som eier av datteren, fru Gudrun, som først var gift med Erlend Eindridesson (av Losnaætten) og deretter med riksråd Jon Svalesson Smør.

Fru Gudruns datter av første ekteskap, fru Sigrid Erlendsdatter (død cirka 1501), brakte Nesøya til sin mann, høvedsmann på Tunsberghus Bo Flemming, sammen med den sjettedel av jordegodset etter junker Hans Sigurdsson til Giske som hun hadde arvet. Nesøygodset gikk deretter i arv til datteren Margrethe Flemming og hennes mann, dansk riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz. Nesøya tilhørte deretter deres sønn, høvedsmann på Akershus Otte Rosenkrantz, som var den siste av eierne som bodde på Nesøya. Etter ham overtok sønnen, lensherre på Bergenhus Erik Rosenkrantz (død 1575), som også arvet sin farmors moster fru Ingerd Erlendsdatters store jordegods (blant annet ytterligere 1/6 av arven etter Hans Sigurdsson). Hans gods var skyldsatt til over 3000 tønner hartkorn, noe som gjør ham til en av Norges største godseiere gjennom tidene.

Fra herr Erik gikk godset i arv til sønnen Jakob Rosenkrantz (død 1616), hvis arvinger solgte det til stattholder Christopher Urne i 1629. Han gjorde Kjørbo og Lysaker til nye setegårder. Like etter stattholderens død i 1663 solgte hans sønn Christian Urne godset til assessor Knut Frandsen. Gårdens status som setegård var i behold enda i 1678. Nesøya tilhørte deretter slektene Krefting, Leuch og Vogt. Det finnes spor av det gamle herresetet på Nesøya, og dette ser ut til å ha vært befestet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.