Nepal har en befolkning på 29 384 297 (2017). Svært høye fødselstall og synkende dødelighet har gitt landet en høy naturlig tilvekst og en «ung» befolkning; 30,3 prosent er under 16 år, og kun 5,2 prosent er 65 år eller eldre. Forventet levealder er 71,6 år for kvinner og 70,4 år for menn (2017).

Størstedelen av befolkningen er av tibetansk-mongolsk og nord-indisk herkomst. Blant de siste er etniske grupper som pahari, terai, newar og tharu. Tibeto-nepalske folkegrupper utgjør en stor minoritet og omfatter tamang, rai, limbu, bhote og sunwar i nord og øst, og magar og gurung i vestlige og sentrale deler. Nepalerne går ofte under navnet gurkha, men i etnisk forstand tilhører gurkhaene flere forskjellige etniske grupper, blant annet gurung og rai. I nordøst lever fjellfolket sherpa.

Bare i underkant av 20 prosent av befolkningen er bosatt i byer (2017), men befolkningstettheten er høy, 188 per km2, og ligger mest konsentrert til de midtre dalene, hvor de største byene ligger: Katmandu, Biratnagar, Pokhara og Lalitpur (Patan).

Buddhas fødested Lumbini ligger i Nepal, og hinduismen og buddhismen har eksistert side om side siden de første århundrer e.Kr. Gurkhaene, som har vært den dominerende folkegruppen fra 1700-tallet av, er hinduer, og hinduismen er statsreligion. Offisielt regnes ca. 86 prosent av befolkningen som hinduer, men mange folkegrupper (for eksempel tamang) har i det alt vesentlige bevart sine egne tradisjonelle religioner med innslag av fedrekult og sjamanisme. Buddhister utgjør ca. 8 prosent.

Blant tibetanske folkegrupper i det nordlige Nepal (for eksempel sherpa) råder buddhismen i sin tibetanske form, og blant en mindre del av newarene i Katmandudalen har en indisk, tantrisk buddhisme overlevd til i dag.

Det er 3,5 prosent muslimer (bosatt langs grensen mot India) og ca. 0,2 prosent kristne.

Landets offisielle språk er nepali, også kalt gurkhali. Det er morsmål for litt under halvparten av befolkningen og fungerer som lingua franca for resten av landet. Andre indoariske språk tales langs grensen i sør, i det såkalte teraiområdet, som i minst 200 år har hatt innvandring fra India. Både maithili, bhojpuri og hindi (avadhi) representerer slike språk med tyngdepunkt på den indiske siden. Også tharudialektene har nær tilknytning til Bihar. Lenger vest finnes språk av paharitypen.

En annen hovedgruppe er tibeto-burmanske språk, som særlig tales i sentrale og nordlige deler av landet. Fra en kulturell synsvinkel er newari viktigst. Det hører hjemme i Katmandudistriktet (4 prosent). Som gammelt litteraturspråk står det i en særstilling. Skriftløse språk er tamang (5,5 prosent), magar (2,7 prosent), limbu (2,6 prosent), gurung (1,7 prosent) og rai (1,5 prosent). Lengst i nord tales dialekter av tibetansk, blant annet av sherpaene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.