Nemesis

Statue av Nemesis fra Egypt fra det 2. århundret evt.

Av .
Leda og svanen (1505–1510), maleri av Cesare da Sesto. Her fremstilles Leda som moren til Helena, Kastor, Polydevkos og Klytaimestra.
Av .

Keiser Hadrian og Nemesis avbildet på romersk mynt fra år 136 evt.

Nemesis, gravering av Albrecht Dürer fra 1501–1502.
Av .

Artikkelstart

Nemesis er gudinnen for gjengjeldelse og hevn i gresk og romersk mytologi. Hun ble også kalt Adrasteia, som betyr «den uunngåelige», siden ingen kunne regne med å unnslippe hennes vrede hvis de først kom ut for den.

Faktaboks

Uttale
nˈemesis
Etymologi
av gresk ‘den tildelende’

I dag brukes ordet nemesis (med liten forbokstav) også i overført betydning. I Bokmålsordboka er nemesis definert som «skjebnens rettferdige gjengjeldelse – det går en nemesis gjennom livet». I Nynorskordboka er denne straffen rettet mot overmot spesielt. Nemesis er altså ingen gudinne i det norske språk. Nemesis brukes også i betydningen «erkefiende», gjerne i litteratur og film.

Myter om Nemesis

Dikteren Hesiod (rundt år 700 fvt.) skriver i verket Teogonien (gudenes skapelse) at hun er barn av Nyx (Natten) og Erebos, noe som gjør henne til en av de eldste guddommene i gresk mytologi. Hennes søsken var guddommer som Undergang (Moron), Døden (Thanatos), Søvn (Hypnos) og Strid (Eris). Nemesis og hennes søsken er altså eksempler på personifiseringer av følelser og tilstander. Ifølge den greske dikteren Pausanias (rundt år 100 fvt.) mente noen at hun var et barn av Okeanos (Havet).

Nemesis opptrer gjerne sammen med gudinnen Tyche (Skjebnen). Tyche var den som delte ut gode og dårlige skjebner til mennesker, gjerne helt tilfeldig. De som skrøt av sin gode skjebne og sitt hell, og som unnlot å gi rettmessige takkeoffer til gudene, ble straffet og ydmyket av Nemesis. Pausanias forteller også at hun straffet onde og voldelige mennesker. Nemesis kunne opptre som en furie eller erinnye, som ble sett på som en farlig og ustyrlig kraft. I greske tragedier presenteres hun ofte som den som straffer overmot (hybris).

I myter blir Nemesis fremstilt som meget vakker, og hun ble også assosiert med Afrodite, den greske kjærlighetsgudinnen. En myte som ofte blir knyttet til Leda, forteller at Zevs, gudenes konge, ble forelsket i Nemesis, og at han jaget etter henne over hele jorden. Nemesis forsøkte å unnslippe ved å skifte form til ulike dyr, men Zevs gjennomskuet henne. Da hun tok formen til en gås, skal Zevs ha skapt seg om til en svane og forgrepet seg på henne. Etter dette la Nemesis et egg som hun skal ha ruget fram. Resten av myten har flere varianter. En variant forteller at fra dette egget ble Helena født. Nemesis overga så Helena til Leda som tok seg av barnet. Pausanias forteller om en statue laget av den berømte skulptøren Feidias som viser denne overrekkelsen.

Helena vokste opp og ble til slutt den mest kjente kvinnen i gresk mytologi – det er hun som står i begivenhetenes sentrum i grekernes felttog mot Troja, som det fortelles om i Illiaden og Odysseen. I en annen variant av denne myten la Nemesis to egg med til sammen fire barn: Helena og Kastor (romersk Castor) i det ene, Polydevkes (romersk Pollux) og Klytaimestra i det andre. Det første egget fikk Nemesis med Zevs, mens det andre fikk hun med sin ektemann Tyndareos. Andre varianter forteller at det var Leda som la eggene.

Myten om Nemesis og Zevs ligner på myten om Apollon og Dafne. Også hun ble jaget av en gud, men i motsetning til Nemesis kom Dafne seg unna ved å forandre seg til et laurbærtre. Dafne var en nymfe, og det er mulig at Nemesis også ble sett på som nymfe før hun fikk rollen som hevnens gudinne. Det er som nymfe hun skal ha hatt tilnavnet Adrasteia. Hun var da knyttet til høsten og treet ask.

Avbildninger

Ikonografisk fremstilles Nemesis ofte med en gren fra et epletre i den ene hånden og et hjul i den andre. Pausanias forteller at hun noen ganger har en sølvkrone på hodet. Han forteller også at hun etter hvert ble avbildet med vinger og i samme stil som Eros ble fremstilt. Under keiser Hadrians tid, rundt første halvdel av 2. århundret evt., ble hun preget på mynter. Her er hun avbildet med vinger. Et skadet hode av en statue av Nemesis står i British Museum i London. Denne skal visstnok ha blitt laget av Feidias. Nyere fremstillinger, som Albrecht Dürers Nemesis (1502) og Die Nemesis (1837) av Georg Pommer, fremstiller henne gjerne med sverd og vinger. Timeglasset blir også brukt som attributt.

Dyrking av Nemesis

Nemesis ble æret i antikkens Hellas og Romerriket. I Rhamnus, i nærheten av Athen og Marathon, ligger restene av et tempel til ære for henne. Dette tempelet lå rett ved et tempel til Themis, gudinnen for rett orden og rettferdighet. På den måten representerte Nemesis straffen som falt på de som brøt mot eller overskred den rette orden. Igjen er det overmot, hybris, som er den viktigste overskridelsen Nemesis slo ned på. På den måten spilte Nemesis en viktig rolle for samfunnsordenen ved å slå ned på de som brøt mot den.

Nemesis ble æret med sin egen festival i Athen, Nemesia. Vi vet lite om festivalen, men det skal ha blitt holdt leker, og det ble ofret til ære for gudinnen og til de døde. Kilder forteller at festivalen ble holdt om natten. Troende i dag markerer Nemesia i slutten av august.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Burkert, Walter: Greek Religion, 1985, isbn 0-674-36281-0.
  • Graves, Robert: The Greek Myths, 1992, isbn 0-14-017199-1.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg