nekrotiserende pankreatitt

Tilstanden kjennetegnes ved vevsdød (nekroser) i selve bukspyttkjertelen og omliggende vev. Dette kan påvises med CT-undersøkelse av buken.

De fleste som får nekrotiserende pankreatitt blir alvorlig syke, og kan gjerne få problemer med funksjonen i flere organ (nyrene eller lungene). Disse trenger medisinsk overvåking og støttebehandling på en intensivavdeling.

De fleste nekroser er sterile, det vil si at de ikke skyldes bakterier eller virus. Hos noen kan det tilkomme bakterier og behov for antibiotikabehandling. Væskeansamlinger i og rundt bukspyttkjertelen og noen ganger væske i bukhinnen (ascites) kan føre til høyt trykk i buken. Dette må av og til avlastes. Ofte kan dette gjøres med et dren i bukhulen, men noen ganger må man midlertidig åpne buken, før denne kan lukkes igjen med et normalt buktrykk.

Når det har gått 3–4 uker kan det dannes avkapslede væskelommer rundt bukspyttkjertelen. På engelsk kalles disse «walled-off necrosis». Disse ble tidligere gjerne kalt falske cyster eller «pseudocyster», et navn som ikke lenger er i bruk.

Ved pågående infeksjon må man drenere slike væskelommer. Det kan gjøres enten med dren fra utsiden, ved å legge en endoskopisk kobling mellom magesekk og en avkapslet væskelomme, eller noen ganger med kirurgisk tilgang. Den foretrukne tilnærmingen er å forsøke det minst belastende først, før man eventuelt gjør et mer inngripende tiltak for å se effekt.

Ved nekrotiserende pankreatitt kan det ofte være behov for å være i sykehus i flere uker, noen ganger flere måneder. Det kan være høy dødelighet knyttet til denne tilstanden.

• bukspyttkjertelbetennelse