Luftfoto over Haarlemmermeer med Schiphol
Haarlemmermeer var en gang en innsjø mellom Haarlem og Amsterdam, men ble tørrlagt mellom 1848 og 1852, og er i dag et polderområde. I midten ligger flyplassen Schiphol, til venstre kommunesenteret Hoofddorp. Kanalen som bukter seg i forgrunnen faller for det meste sammen med kommunegrensa, og viser utstrekningen av innsjøen før tørrlegginga.
Vaalserberg
Nederlands høyeste punkt er Vaalserberg, som ligger 322,4 meter over havet, og som også danner "treriksrøysa" mellom Nederland, Belgia og Tyskland. Bildet viser Vaalserberg sett fra Aachen i Tyskland.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Dike (stenging i Nederland)

Dikestenging i Nederland. På grunn av tidevannet må den avsluttende lukkinga skje raskt. Det brukes store betongkasser som blir slepet på plass, senket og fylt med betong. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Renessansebyen Naarden i Nederland er et typisk eksempel på hvordan forsvarshensyn har diktert byens form, med forsvarsanlegg og gatenettet regulert i kvadrat- eller rektangelmønster.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nederland er svært flatt og lavtliggende. En stor del av landets totale areal på 41 500 kvadratkilometer ligger under havnivå, noe som skaper store utfordringer med oversvømmelser og flom. Diker, sanddyner og et omfattende deltasystem, Deltawerken, langs kysten beskytter landet mot havet.

Nederland i Europa

Nederland utgjør den nordvestligste delen av den nordeuropeiske lavsletta. Lengst i sør, i Limburg, når nordkanten av de rhinske skiferfjellene inn i Nederland og danner landets høyeste punkt, Vaalserberg (322,4 meter over havet).

I sørøst skjærer elva Maas seg ned i et løsplatå, lenger nord renner Maas og Rhin-armene Waal og Lek gjennom vidstrakte grus- og sandsletter, som i det indre støter opp mot områder som Veluwe og Het Gooi. Disse områdene har endemorener fra nest siste istid, Saale-istida, da isdekket over Nordvest-Europa nådde helt hit.

Nederlands topografi

Nordvest for Veluwe ligger Overijssels og Drenthes moreneplatåer. Disse landskapene danner karrige, men dyrkbare områder mellom sanddynebeltet langs kysten og det lavereliggende marsklandet. Dette ligger enten like i havnivået eller inntil seks meter under, og er beskyttet av et dynebelte og av diker. Ryggen av sanddyner er sammenhengende i provinsene Zuid- og Noord-Holland, mens De vestfrisiske øyene danner restene av fortsettelsen videre nordøstover. Disse øyene var en gang også en sammenhengende rygg, men havet brøt igjennom omkring 1300, oversvømte store områder og omdannet Flevosjøen til havbukta Zuiderzee.

Innenfor dyneryggen består landet mest av marine avleiringer med mange tørrlagte innsjøer; mest kjent er polderområdet Haarlemmermeer. Belter av elvemarsk langs elvene. Innenfor øyrekken i nord (Texel, Vlieland, Terschelling, Ameland med flere) ligger Waddenzee (Vadehavet), som stort sett er tørrlagt ved lavvann. I 1932 ble Zuiderzee avsperret med et dike (Afsluitdijk) og omdannet til innsjøen IJsselmeer og flere polderområder.

Oversvømmelser og diker

Sør for dyneryggen, i provinsen Zeeland, danner de store elvene et forgrenet deltaområde med mange øyer og halvøyer (Walcheren, Beveland, Schouwen-Duiveland, Goeree-Overflakkee). Her brøt havet inn over dikene under oversvømmelseskatastrofen i 1953. Etter denne katastrofen ble det satt i gang et stort arbeid med å regulere deltaområdet for å hindre ytterligere oversvømmelser, og for å skape nytt land til blant annet industriområder, boliger, jordbruk og friarealer. I 1961 ble det første hoveddiket utenfor øyrekka bygd, og det siste stod ferdig i 1979. Zeelands naturforhold er derfor fullstendig endret, blant annet har det oppstått flere nye innsjøer.

I 1995 opplevde de nederlandske elvene i Rhindeltaet, Lek, Maas og Waal sin verste flom på 42 år, og det var ei tid fare for at elvedikene kunne sprekke. Omtrent halve Nederland ligger lavere enn havets overflate, og mange av dikene er mer enn hundre år gamle.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg