Nazim Hikmet, tyrkisk forfatter. Etter studier i Moskva vendte han 1924 hjem til Tyrkia som kommunist og ble fengslet for sin politiske aktivitet. Han drog 1951 igjen til Sovjetunionen, hvor han bodde til sin død. Hikmets prosaarbeider og særlig hans skuespill er preget av sosial agitasjon, men som lyriker er han blant de fremste på 1900-tallet. Han brøt her helt med den litterære tradisjonen i hjemlandet. Sterkt påvirket av den russiske lyrikeren Majakovskij utviklet han en modernistisk, men samtidig episk stil. Hans språk er fullt av kraftige bilder og nyansert ordvalg. Det som dominerer alle Hikmets dikt, er det vanlige folks liv og sorger og en intens natur- og nasjonalfølelse. Hovedverket blant hans diktsamlinger er Portrett av mennesker fra mitt land. For seg selv står Rubailer, en samling kjærlighetsdikt til hans kone, i klassisk persisk versemål.

I etterkrigstiden var hans bøker forbudt i Tyrkia i lange perioder. Et utvalg av hans dikt finnes i norsk gjendiktning i Jeg har levd som et menneske på jorden (1990).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.