Natos infrastrukturprogram (engelsk: NATO Infrastructure Programme) var et militært, fellesfinansiert byggeprogram innen Nato, med røtter tilbake til 1950. I 1994 gikk infrastrukturprogrammet inn som en del av det større Natos sikkerhetsinvesteringsprogram (NATO Security Investment Programme).
Faktaboks
- Uttale
- ˈinfrastrukturprogrammet
Programmets finansiering dekket konstruksjon og anlegg (unntaksvis også utstyr) og skjedde kollektivt etter en prosentvis fordeling, i det vesentlige avhengig av medlemsstatenes økonomiske evne (nasjonalproduktet). Prioriteringen skjedde i samråd med de nasjonale myndigheter. Det omfattet anlegg av krigshovedkvarter, rakettbaser, telekommunikasjonsnett, flyplasser, marinebaser, forsyningsbaser, oljeledninger og annet.
I Norge er de fleste flyplasser, Sjøforsvarets marinebaser, fjellanlegg og radarstasjoner helt eller delvis bygd for infrastrukturmidler. I alt ble det i Norge under programmet utbygd anlegg for cirka 13 milliarder kroner, hvorav rundt 3,5 milliarder var nasjonalt finansiert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.