Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps

Das Nationalsozialistische Kraftfahrkorps (NSKK) var kjøretøyorganisasjonen til det tyske nazistpartiet NSDAP. NSKK eksisterte fra 1931 til 1945. Organisasjonen fikk etter hvert en tydeligere statlig rolle og fungerte under andre verdenskrig som paramilitært støtteorgan for Wehrmacht, Nazi-Tysklands væpnede styrker.

NSKK hadde sitt utspring fra den nasjonalsosialistiske partibevegelsen. Organisasjonen ble grunnlagt 1. mai 1931 av Adolf Hühnlein (1881–1942) og avløste da Nationalsozialististisches Automobilkorps, etablert året før som transporttjeneste for partiets tillitsvalgte. Frem til 23. august 1934 var NSKK formelt en del av SA, men ble deretter selvstendig. Samtidig ble SAs andre kjøretøytjeneste, Motor-SA, innlemmet i organisasjonen, sammen med Der Deutsche Automobil-Club, som oppstod med NSDAPs tvangssammenslåing av alle tyske motorforeninger etter maktovertakelsen. Denne ekspansjonen førte til at NSKK fikk kontroll over alle organiserte sivile kjøretøyaktiviteter i Tyskland.

NSKK fikk en sentral rolle i naziregimets plan om å motorisere nasjonen og en stor del av befolkningen ble dermed forberedt på å skulle håndtere kjøretøyer i krigstid. Allerede i 1934 var NSKK begynt å få et mer militarisert preg, med en militærinspirert struktur som gikk fra lagsnivå og helt opp til divisjonsnivå. Organisasjonen hadde da 350 000 medlemmer og vokste innen 1939 til 500 000 medlemmer.

NSKK ble omstilt til et rendyrket krigsformål ved starten av andre verdenskrig. Medlemmene gjorde nå krigstjeneste for staten gjennom organisasjonen. Egne avdelinger ble opprettet for å transportere forsyninger for hæren og flyvåpenet. Ettersom store deler av politistyrken ble overført til tjeneste i de okkuperte områdene eller mobilisert til Wehrmacht, fikk NSKK også politioppgaver. En trafikkontrolltjeneste bestående av fire regimenter ble opprettet for å patruljere veiene, men ble også satt inn i jakten på geriljaavdelinger i Polen og senere Sovjetunionen. Egne motorbåtenheter i NSKK fungerte dessuten som elvepoliti.

Som følge av innkallinger til Wehrmacht sank NSKKs personellstyrke til 200 000 frem til 1942. NSKK fortsatte likevel å spille en rolle i totalforsvaret og mannskapene deres fikk status som hjelpetropper (Wehrmachtsgefolge), noe som ga dem beskyttelse under Genèvekonvensjonen. Innenlands bidro NSKK til å holde oppe infrastrukturen, særlig gjennom å sørge for leveranser av mat, post og materialer, men også ved å utføre brann- og, ambulanseutrykninger, samt rydde opp etter bombeangrep.

En stor del av NSKKs ressurser gikk med til å transportere forsyninger for Organisation Todt i de tyskokkuperte områdene, også i frontnære områder under felttogene. Den delen av NSKK som støttet Organisation Todt var opprinnelig organisert under navnet Transportbrigade Todt, mens Transportbrigade Speer betegnet enhetene som ga transportstøtte til rustningsminister Albert Speers byggeprosjekter. I juli 1942, etter at Speer hadde overtatt som leder for Organisation Todt, ble disse to avdelingene smeltet sammen til NSKK Transportgruppe Todt.

Ikke-tyskere kunne ikke rekrutteres til tjeneste i NSKK, men for å omgå denne bestemmelsen ble en underorganisasjon av Transportgruppe Todt, Legion Speer, opprettet i juli 1942 for å ta opp utenlandske frivillige. Transportgruppen, som var den største avdelingen i NSKK, fikk i juni 1944 det nye navnet NSKK Transportkorps Speer, under ledelse av Wilhelm Nagel. «NSKK» forsvant snart fra navnet ettersom avdelingen fikk økt autonomi og ble integrert med Organisation Todt.

Også i Norge fikk NSKK et synlig nærvær gjennom enheter tilknyttet Organisation Todt. Foruten kjøreoppdrag, drev de med vedlikehold av kjøretøyer og garasjer. Legion Speer hadde en sjåførskole ved Svelvik for nordmenn som vervet seg til Legion Speer. Tjenesten der var offisielt frivillig, men 250 av de rundt 2400 nordmennene som havnet her var tvangsutskrevet. Liksom alle andre mannskaper i Legion Speer ble de uniformert og drillet i militær eksersis.

Adolf Hühnlein var NSKKs leder frem til sin død 18. juni 1944, hvorpå Erwin Klaus etterfulgte ham. Mot slutten av krigen ble en del av personellet samlet i den nyopprettede avdelingen NSKK Kampfgruppen og sendt for å kjempe ved fronten. Andre NSKK-menn ble overført til militsen Volkssturm. Frem til da hadde NSKK hatt en nøkkelrolle i ivaretakelsen av Wehrmachts transportbehov.

Ved Tysklands kapitulasjon ble NSKK oppløst og 10. oktober 1945 forbudt av Det allierte kontrollråd. NSKK ble ved Nürnbergprosessen året etter erklært som fordømt organisasjon, på grunn av sine bånd til NSDAP, men ikke erklært som forbrytersk organisasjon.

• NSDAP
• SA
• Organisation Todt
• andre verdenskrig
• nazisme
• Tysklands historie

• Franz W. Seidler: Das Nationalsozialistische Kraftfahrkorps und die Organisation Todt im Zweiten Weltkrieg. Artikkel i Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte nr. 4/1984
• N. Thomas og C. Caballero Jurado: Wehrmacht Auxiliary Forces (Oxford, 1992)
• Alfred Vagts: Hitler’s Second Army (Washington, DC, 1943)