Natasha Barrett – Store norske leksikon

Faktaboks

Natasha Barrett

Født: 9. mars 1972, Norwich, Storbritannia

Natasha Barrett er en britisk-norsk komponist og musikkforsker som jobber med elektronisk høyttalermusikk, lydinstallasjoner og musikk for instrumenter og live-elektronikk. Barrett bruker gjerne feltopptak og måledata fra den fysiske verden og omsetter dette til elektronisk lyd. Det gjør hun med utstrakt bruk av digital lydprosessering for å transformere lyd.

Barrett har laget en rekke installasjoner, både permanente og temporære, og gjerne i samarbeid med andre kunstnere. I tillegg til elektronisk musikk lager hun også musikk for akustiske instrumenter, med eller uten live-elektronikk, og har publisert en rekke artikler.

Hun har vært tilknyttet Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og er fra 2017 professor i elektroakustisk komposisjon ved Norges musikkhøgskole.

Natasha Barrett manipulerer og tar opp lyd fra piano

Av Fernando Lopez-Lezcano.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bakgrunn

Barrett tok mastergrad i komposisjon og analyse (1993–1995) ved Birmingham University i Storbritannia og PhD i elektroakustisk komposisjon (1995–1998) ved City University i London. Siden 1999 har hun bodd og arbeidet i Norge.

Som student begynte hun å bygge opp og utforme sitt eget elektroniske lydmateriale. Gjennom dette har Barrett utviklet en stor teknisk interesse og dyktighet.

Estetikk

Lyders romlighet er sentralt for Barrett. Hun behandler romlighet (spatial information) på lik linje med andre aspekter ved musikk, både i komposisjonsprosessen og ved fremføring. Det er knyttet til en nysgjerrighet til hvordan lyd utbrer seg i ulike rom, fra lydobjekter ute til kontrollerte miljøer som studio og konsertsal. Dette kommer tydelig frem i Barretts langvarige arbeid med høyere ordens ambisonics. Det er et system for å gjengi fullt sfærisk lyd slik at ørene mottar informasjon fra alle retninger. Lyden kodes i såkalt B-format, som så kan brukes på forskjellige høyttaleroppsett. Barretts vitenskapelige tilnærming er også tydelig i tiltrekningen mot naturvitenskapelig tematikk.

Akusmatikk

Barretts analytiske metode med fokus på lydobjekters fysiske egenskaper står i en akusmatisk tradisjon etter Pierre Schaeffer. Det vil si at både lytting og komponering med lyder skjer frakoblet det som forårsaker lyden, altså å skille årsak fra lyd. Det innebærer også å forsøke å se bort fra allerede eksisterende musikalsk betydning knyttet til konkrete lyder. I tråd med denne tankegangen kan alle klangobjekter bli et instrument.

Barrett skriver i en artikkel om å komponere lydbilder i rom at fordi vår sensitivitet for frekvenser og tidsmessige endringer er større enn sensitivitet for romlig informasjon, vil en korrelasjon mellom endringen av disse aspektene hjelpe med å styrke vår oppfatning av romlig endring. Dette er fremtredende i flere av verkene: Lydens bevegelse i rommet støttes av selve lydhendelsens utforming, for eksempel med rask økning og senkning i både intensitet og indre teksturell aktivitet. Det fører ofte til motivisk setningsoppbygging.

Den tekniske kontrollen over lydbildet er vesentlig. Arbeidene er gjerne preget av stor dybde og presisjon i lydbildet. Selv om Barrett bruker mye funnet lyd fra feltopptak av for eksempel naturlige habitater, kirkeklokker og fotballkamper, blir noen av dem så bearbeidet at det klingende resultatet likevel ofte er ganske fjernt fra opprinnelsen og har et tydelig elektronisk og metallisk klingende idiom. Samtidig kan hun gjerne la konkrete lyder som ikke er særlig transformert, også slippe gjennom i lydbildet.

Fra åpningen av installasjonen Barely av Natasha Barrett, Birger Sevaldson og Ocean net på Kanonhallen i Oslo, 2007. Barely er en audiovisuell immersiv installasjon med multikalans lyd, transparent plastikk, UV-maling og ultrafiolett lys.

Installasjonen Barely

Av Birger Sevaldson.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Utmerkelser (utvalg)

Barrett har mottatt en rekke priser for sine arbeider. Mest kjent er Nordisk råds musikkpris (2006) for ...the fetters of a dream... fra 2002.

Sentrale arbeider

Speaking Spaces no.1: Heterotopia, 3D ambisonics (2021)
Innermost, 3D ambisonics og 3D video i samarbeid med Marc Downie (2019)
Sagittarius A*, fiolin, 3D ambisonics og live-elektronikk (2017)
We Are Not Alone, installasjon i samarbeid med Anthony Rowe (2015)
Hidden Values, 3D ambisonics (2012)
Aftershock, installasjon med fire arbeider, i samarbeid med Karen Mair (2011)
Barely, installasjon, i samarbeid med Birger Sevaldson og Ocean net (2007)
... the fetters of a dream..., Stereo og 5.1 (2002)

Diskografi (utvalg)

Heterotopia, Persistence of Sound, 2022
Innermost, Persistence of Sound, 2021
Karin Hellqvist – Flock, Lawo LWC1179, 2019
Puzzle Word, Aurora ACD5082, 2017
Ning – Puls, Euridice Turn Left EUCD26, 2008
Trade Winds, Aurora ACD5056, 2007 (SACD)
Kraftfelt, Aurora ACD5037, 2005 (SACD)
Sinus Seduction, Aurora ACD5018, 2002
Friedrich Gauwerky – cello solo, Albedo ALBCD13, 2000

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Natasha Barretts hjemmeside

Litteratur

Natasha Barrett (2019): «Composing Images in Space: Schaeffer’s Allure projected in Higher-Order Ambisonics», ICMC – International Conference on Mathematics and Computing.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Lydkunst

Knut Olaf Sunde