Natanael Broman

Broman var utdannet ved musikkonservatoriet i Stockholm i 1901–1911. Her studerte han klaver med Hilda Thegerström (1838–1907), som blant andre studerte med Franz Liszt. Broman studerte også klaver med Lennart Lundberg (1863–1931) og komposisjon med Ernst Ellberg (1868–1948) og Andreas Hallén (1846–1925), en elev av Joseph Rheinberger i Leipzig. Senere fortsatte han å studere klaver i Berlin hos Ignaz Friedman (1882–1942), en av sin tids fremste klavervirtuoser. Broman studerte også komposisjon med Karl Kämpf (1874–1950) i 1912–1913 og var lærer ved operaskolen i 1913–1914.

Natanael Broman holdt konserter i Skandinavia, Berlin og Leipzig. Fremfor alt ble han kjent som en fremragende utøver av det romantiske repertoaret og den samtidige svenske musikken. I tillegg til solooppgaver var han en mye benyttet akkompagnatør. Sammen med fiolinisten Charles Barkel (1896–1973) og cellisten Carl Christiansen (1890–1947) grunnla Broman en klavertrio i 1924.

I 1925 ble Broman ansatt som musikksjef i Radiotjänst (senere Sveriges Radio), en stilling han hadde frem til 1952. Han var medlem av Föreningen Svenska Tonsättare 1929–1943, og fra 1930 var han medlem av Kungliga Svenska Musikaliska Akademien, der han satt i styret i 1941–1948. Han var også medlem av Stockholms Konsertförening i 1942–1950, og der var han også medlem av styret.

Estetisk ligger Bromans musikk innenfor en nordisk-romantisk stil. Hans verk omfatter en sonate for fiolin og klaver, en romanse for fiolin og klaver fra 1914, det symfoniske diktet «Fritiof och Ingeborg», oppført i 1912, balladen «Kung Lif och Drottning Död» for baryton og orkester fra 1913, skuespillmusikken «Natt över Taos» fra 1934 til tekst av Maxwell Anderson, skuespillmusikken «Salathiels hus» fra 1935 til tekst av John Drinkwater og romansen «Nu går jag tyst och drömmar» fra 1908 til tekst av Bengt Nyström. I tillegg komponerte Broman flere andre romanser og klaverstykker, blant annet en klaversonate.