Natalia Ginzburg var en italiensk jødisk forfatter, og mor til Carlo Ginzburg.
Ginzburg utgav sine første fortellinger da hun var 17 år gammel. I 1942 kom hennes første bok, La strada che va in città, utgitt under pseudonymet Alessandra Tornimparte. Boken peker frem mot hennes senere forfatterskap, som romanene È stato così (1949) og Valentino (1957). Hun skriver om de små, objektive hendelsene i individets liv og det mønsteret disse danner; alt skjer nærmest uavhengig av personenes egne avgjørelser. Tutti i nostri ieri (1952) regnes som en av de betydeligste moderne romaner i Italia. Den dreier seg om en generasjons historie, der enkeltindividenes skjebner flettes inn i et videre mønster og danner en tragisk skildring.
Med Lessico familiare fikk hun Strega-prisen i 1963.
Ginzburg er en av de fremste kvinnelige forfatterne i etterkrigstidens italienske litteratur, og bøkene hennes er oversatt til mange språk, også norsk: Caro Michele (1973; norsk oversettelse: Kjære Michele, 1974) og Piccole virtù (1962; norsk oversettelse: De små dyder, 1992).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.