Natalia Ginzburg, italiensk jødisk forfatter, mor til Carlo Ginzburg. Utgav sine første fortellinger da hun var 17 år gammel. I 1942 kom hennes første bok, La strada che va in città, utgitt under pseudonymet Alessandra Tornimparte. Boken peker frem mot hennes senere forfatterskap, som romanene È stato così (1949) og Valentino (1957). Hun skriver om de små, objektive hendelser i individets liv og det mønster disse danner; alt skjer nærmest uavhengig av personenes egne avgjørelser. Med Lessico familiare fikk hun Strega-prisen 1963. Tutti i nostri ieri (1952) regnes som en av de betydeligste moderne romaner i Italia. Den dreier seg om en generasjons historie, der enkeltindividenes skjebner flettes inn i et videre mønster og danner en tragisk skildring. Ginzburg er en av de fremste kvinnelige forfatterne i etterkrigstidens italienske litteratur, og bøkene hennes er oversatt til mange språk, også norsk: Caro Michele (1973; norsk overs. Kjære Michele, 1974) og Piccole virtù (1962; norsk overs. De små dyder, 1992).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.