Nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Det finnes nasjonale institusjoner for menneskerettigheter i mange land. Dette er offentlig oppnevnte, uavhengige organer som har som hovedformål å fremme og beskytte menneskerettighetene. De skal blant annet bistå myndighetene, frivillige organisasjoner og enkeltmennesker med rådgivning, utredning og informasjon knyttet til saksfelt eller enkeltsaker som har menneskerettslige aspekter.

FN har gitt anbefalinger for organiseringen av nasjonale menneskerettsinstitusjoner gjennom de såkalte Paris-prinsippene, se FNs Generalforsamlings resolusjon A/RES/48/134 (20.12.1993). Utviklingen har gått i retning av å gi de nasjonale institusjonene en stadig større betydning internasjonalt.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo hadde i perioden 2001 til 2015 status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. For å kunne tilfredsstille Paris-prinsippene fullt ut vedtok Stortinget i juni 2014 at det skulle opprettes en ny nasjonal institusjon. Dette ble vedtatt gjennom lov 22. mai 2015 om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Loven trådte i kraft 1. juli 2015 og institusjonen var i full drift med ansatte fra september 2016. I mai 2017 kunngjorde Den globale alliansen for nasjonale institusjoner for menneskerettigheter (GANHRI) at Nasjonal institusjon fullt ut tilfredsstiller Paris-prinsippene, og akkrediterte dermed institusjonen med såkalt A-status.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter er samlokalisert med, og har en administrativ tilknytning til, Sivilombudsmannen. Stortinget utnevnte 26. november 2015 Petter Fredrik Wille som direktør for institusjonen. Fra januar 2017 ble Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter innlemmet som en del av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Institusjonen består dermed av to kontorer – et i Kautokeino og et i Oslo.

Hovedoppgaven til Nasjonal institusjon er etter lovens § 1(2) «å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.» Nasjonal institusjons oppgaver er nærmere presisert i lovens § 3(1). Her heter det at Nasjonal institusjon skal bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene, særlig ved å:

a) overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles,

b) rådgi Stortinget, regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer og private aktører om gjennomføringen av menneskerettighetene,

c) informere om menneskerettighetene, herunder veilede enkeltpersoner om nasjonale og internasjonale klageordninger,

d) fremme opplæring, utdanning og forskning på menneskerettighetene,

e) legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører som arbeider med menneskerettighetene,

f) delta i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene.

Institusjonen plikter etter lovens § 11 å avgi en årlig melding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Institusjonen har så langt levert to slike rapporter til Stortinget. I tillegg har den avgitt flere temarapporter om ulike menneskerettslige problemstillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.