Foreldre: Adolf Ulverud og Signe Eriksen.
Gift med Solveig Kirkeby.
Narve Bonna var en norsk skihopper, som tok OL-sølv i Chamonix i 1924. Bonna ble tildelt Damenes pokal som beste hopper i det kombinerte rennet både i Holmenkollen og i NM i 1922.
Bonna var en nyskaper på hoppstilens område og kalt den første aerodynamiske skihopper. Han startet senere skifabrikk i Lommedalen, som produserte Bonna-ski. Han konkurrerte for Lommedalens IL i Bærum.
Hans periode som aktiv idrettsutøver varte fra årene rett før 1920 og til omkring midten av 1920-årene. Etter flere gode resultater i kretsrenn og landsrenn i 1919 og 1920, ble han sendt til Falun i 1920, hvor han representerte Norge i yngste klasse. Narve Bonna vant Falunrennet det året og fikk sitt internasjonale gjennombrudd og sitt første napp i «Falun-kanna». Han gjentok seieren i Falunrennet i 1921 og 1922, dermed vant han det verdifulle trofeet til odel og eie. I 1920 vant han også annenpremie i Holmenkollens yngste klasse.
Narve Bonna kom sjelden særlig langt opp på resultatlistene i de kombinerte skikonkurransene med både hopp og langrenn som var normen i Norge. Hans ferdigheter som skihopper var langt bedre enn hans ferdigheter som langrennsløper. 1922 vant han Damenes pokal som beste hopper i Holmenkollrennet, men han nådde ikke opp på resultatlistene sammenlagt. Han satte bakkerekord på 43,5 meter i det rennet, men den ble slått senere i samme renn. Han vant også Damenes pokal ved Hovedlandsrennet på Gjøvik 1922, men i langrennet ble han ikke bedre enn nummer 96, slik at han sammenlagt bare havnet på 12. plass. Hadde det vært flere spesielle hopprenn, hadde utvilsomt Narve Bonna oppnådd flere topplasseringer og satt enda sterkere spor etter seg i den norske skihistorien.
Under de første olympiske vinterlekene i Chamonix 1924 ble imidlertid Narve Bonna tatt ut til å representere Norge i spesielt hopprenn. I Chamonix knivet han med en annen nordmann, Jacob Tullin Thams, om seieren. Narve Bonna ledet etter første omgang, men til sist var det Tullin Thams som trakk det lengste strået og henviste Bonna til sølvmedaljen. Narve Bonna var likevel en av heltene «da Norge viste verden vinterveien» under vinter-OL i 1924, og sammen med de andre heltene på Norges lag ble han båret på gullstol fra kaia i Kristiania til Hotell Bristol ved hjemkomsten fra Chamonix.
Narve Bonna var en dristig skihopper og hans hoppstil var nyskapende. Han brøt med sin samtids dominerende stilideal hvor hopperen stod rett opp og ned på skiene slik at vinkelen mellom hopper og ski var 90 grader. Narve Bonna la seg i stedet fremover på skiene og med armene fremfor seg. I begynnelsen av karrieren ble han ofte straffet hardt av dommerne for sitt stilbrudd, men etter hvert kom de til å akseptere den. I Holmenkollen i 1922 oppnådde Bonna 4 × 19 i stilkarakter. Publikum opplevde stilen til Bonna som svært vågal og dramatisk. Stadig flere hoppere kom til å lene seg fremover og videreutvikle denne stilen som gav lengre hopp enn den gamle stilen. Narve Bonna regnes som en forløper for det som senere har blitt kalt for den aerodynamiske hoppstilen.
Narve Bonna var utdannet bygningssnekker, men kom i sitt yrkesliv til særlig å involvere seg i skiproduksjon. 1939 var han med på å starte Lommedalens Skifabrikk hvor de kjente Bonnaskiene ble produsert.
Narve Bonna døde i Lommedalen i 1976.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.