Naoya Shiga

Shiga ble født i Ishinomaki i Miyagi prefektur. Faren arbeidet i banknæringen og hadde stor fremgang. Familien flyttet til Tokyo, hvor Naoya vokste opp hos besteforeldrene. Moren døde da Shiga var 12 år gammel, og faren gifter seg på nytt like etter. Shiga beskriver disse begivenhetene i novellen Haha no shi to atarashii haha («Min mors død og min nye mor», 1912).

I 1901 ble Shiga kjent med den kristne filosofen Kanzō Uchimuras lære. Uchimura hadde stor innflytelse på samtidens intellektuelle i Japan, og hans forkynnelse gjorde sterkt inntrykk på Shiga. På sikt var imidlertid ikke Shiga i stand til å forsone seg med kristendommens strenge syn på seksualitet, og han forlot troen. Møtet med Uchimura var imidlertid en medvirkende årsak til at Shiga bestemte seg for å bli forfatter, og inspirerte ham også til å engasjere seg i protestene omkring forurensningsskandalen ved koppergruvene i Ashio. Her møtte imidlertid Shiga sterk motstand fra faren, og forholdet mellom dem forble anstrengt til de ble forsont igjen i 1917.

I 1906 ble Shiga immatrikulert ved Tokyo keiserlige universitet, hvor han studerte engelsk litteratur, blant annet under Sōseki Natsume. Han stiftet sitt første litterære tidsskrift i studietiden og utga sine første litterære tekster. Shiga var imidlertid ingen hengiven student og avbrøt studiene i 1910. Samme år stiftet han det innflytelsesrike litterære tidsskriftet Shirakaba (Bjørken) sammen med sin gode venn Saneatsu Mushanokōji og Ton Satomi og Takeo Arishima, som alle skulle etablere seg som viktige forfattere i årene som fulgte. Den såkalte Shirakaba-kretsen markerte seg som kritikere av den japanske naturalismen, som på denne tiden var den dominerende skjønnlitterære strømningen i landet, forkastet det konfusianske tankegodset fra den førmoderne Edo-perioden, og tok til orde for individualisme, idealisme og humanisme.

Shiga etablerte seg for alvor som forfatter i årene som fulgte, og vant så stort ry med sine selvbiografiske noveller. I 1921 begynte Shiga på An'ya Kōro (Mørk natts ferd), som ble trykt som føljetong i tidsskriftet Kaizō fram til 1937.

Selv om Shiga kun skrev én roman i løpet av sitt liv, fikk han tilnavnet "Litteraturens gud" (shōsetsu no kamisama), en benevnelse som henspiller på tittelen til en av hans meste kjente noveller, "Kozō no kamisama" (Viserguttens gud). Shiga ble tildelt den japanske stats kulturelle fortjenstorden i 1949, men skrev lite i siste halvdel av sitt liv. Han døde etter lengre tids sykeleie av lungebetennelse, i en alder av 88 år.

Selv om Shiga utga en rekke noveller i løpet av sitt liv, skrev han bare én roman og var ikke blant de mest produktive forfatterne i sin tid. Hans lyriske og individualistiske tilnærming til den selvbiografiske skjønnlitteraturen satte imidlertid dype spor i den såkalte jeg-litteraturen. Tidsskriftet Shirakaba, som han var en av pådriverne for, ble også en viktig litterær drivkraft for den japanske litteraturen i Taishō-perioden (1912–1926).

Shiga tilhørte samme generasjon som Jun'ichirō Tanizaki, men i motsetning til Tanizakis mangslungne litterære univers, var Shigas forfatterskap konsentrert om egne personlige erfaringer.

I novellen Wakai («Forsoningen») skriver han om forsoningen med faren etter lang tids konflikt.

Særlig kjent er Shiga for sine selvbiografiske tekster, der han perfeksjonerer den såkalte shishōsetsu-litteraturen. Denne litterære strømningen, som sprang ut av den japanske naturalismen, etablerte seg som egen litterær retning med Katai Tayamas Futon («Dynen») i 1907. Mens den tidlige shishōsetsu-litteraturen i stor dreide seg om sensasjonelle avsløringer av forfatterens seksuelle liv, hevet Shiga sjangeren til et nytt litterært nivå med sine lavmælte og lyriske skildringer.

En av hans mest berømte fortellinger, novellen «I Kinosaki», handler om rekonvalesensopphold han hadde ved de varme kildene i Kinosaki i Hyogo prefektur etter en ulykke i Tokyo. Ulykken og det påfølgende oppholdet tvang Shiga til å forsone seg med sin egen dødelighet, og novellen er en meditasjon over dette temaet.

• Japans litteratur