Nadezjda Mandelsjtam

Nadezjda Mandelsjtam var en russisk intellektuell og forfatter, gift med dikteren Osip Mandelsjtam.

I årene før revolusjonen hørte hun, i likhet med sin mann, til den kunstneriske avantgarden i Kyjiv. I 1922 flyttet de begge til Moskva. Her ble hun snart en nær venn av Anna Akhmatova. Fra 1934 og frem til 1964 levde hun i forvisning, først sammen med sin mann, siden alene, etter at han i 1938 ble arrestert for annen gang og omkom i GULag. Krigsårene tilbrakte hun i Tasjkent sammen med Akhmatova. Resten av livet kjempet hun for å redde sin manns forbudte diktning fra glemselen og for å få ham rehabilitert (1956), og hun klarte å redde lyrikken ved å lære diktene utenat. Alt dette har hun skildret i memoarbøkene Den første boken (New York 1970) og Den andre boken (Paris 1972), mens Den tredje boken er en materialsamling utgitt posthumt (Paris 1987). På norsk foreligger Erindringer (1977).

I den første memoarboken konsentrerer hun seg om Osip Mandelsjtams skjebne: forfølgelsene, arrestasjonene og den endelige deportasjonen, da han sporløst forsvant. Men boken er også en av de viktigste kildene til vanlige russeres liv under Stalin. Den andre boken er et angrep på opportunismen hos medløperne og en drepende avsløring av mange etablerte intellektuelles simple oppførsel, deres utilslørte antisemittisme, smålighet og arroganse. Samtidig gir hun uttrykk for sin triumf over å ha beseiret ondskapen med troen på poesien og dens sakramentale natur i behold. Den tredje boken forble ufullendt; den inneholder blant annet hennes erindringer om Anna Akhmatova. Mandelsjtams memoarverk er et sentralt vitnesbyrd om kulturens vilkår under Russlands totalitære styre.