NUSSE var den første digitale datamaskinen i Norge. Maskinen ble bygget av en gruppe ledet av Tomas Hysing etter initiativ fra NTNFs Utvalg for matematikkmaskiner, og var i drift mellom 1954 og 1961.

NUSSE hadde stor betydning ved Universitetet i Oslo fordi det var første gang norske forskere fikk mulighet til å få prøve ut datateknologi. Maskinen ble også viktig i utviklingen av det norske DAK/DAP-systemet AUTOKON.

Utvalget for matematikkmaskiner i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) ønsket opprinnelig å bygge en elektromekanisk relémaskin etter modell fra den svenske maskinen BESK. I 1950 bevilget NTNF 200 000 kroner for dette formålet. Etter anbefaling fra den britiske fysikeren Douglas Rayner Hartree, som hadde arbeidet med EDSAC-maskinen i Cambridge, bestemte utvalget å i stedet satse på en mer moderne rørbasert maskin etter modell fra EDSAC. Thomas Hysing tilbrakte et halvt år ved EDSAC-laboratoriet i 1949, men denne maskinen viste seg for komplisert og kostbar for de norske forholdene. 

Det ble i stedet bestemt å bygge en kopi av APEX C, en noe mindre maskin som den britiske fysikeren Andrew D. Booth hadde utviklet for analyser av røntgenstråler. Maskinen ble bygget av en gruppe bestående av Thomas Hysing, Ole Amble og Tor Evjen ved det nyopprettede Sentralinstituttet for industriell forskning (SI). Mange av delene ble kjøpt fra England, men var i så dårlig forfatning at mye av elektronikken måtte bygges opp igjen fra bunnen av. Dette gav ingeniørene ved SI god erfaring med å utvikle elektronikk på komponentnivå.

NUSSE stod ferdig i sitt første byggetrinn i mars/april 1954. Det første programmet som ble kjørt var et dataspill. Ole Amble hadde utviklet en digital variant av fyrstikkspillet NIM. Hvis maskinen vant skrev den ut ”Hurra”. Hvis mennesket vant skrev den ”Bravo.” 

Norsk Regnesentral fikk ansvar for drift og vedlikehold av NUSSE, mens maskinen fysisk var plassert ved Astrofysisk institutt på Blindern fram til 1957.

I starten var maskinen noe ustabil, og det het seg at den var oftere til reparasjon enn i drift. Spesielt var maskinen ømfintlig for variasjoner i strømtilførselen. I følge Drude Berntsen fra Norsk Regnesentral stoppet maskinen hver gang Christiania Spigerverk slo på eller av en av sine ovner, på grunn av spenningstapet i strømnettet.

Maskinen egnet seg altså ikke så godt for kommersiell bruk, men ble brukt en del til vitenskapelige formål. Blant annet var fysiker John Midtdal og senere nobelprisvinner Odd Hassel ivrige brukere. Maskinen ble også brukt til å gjøre utregninger på brutto nasjonal-produkt-modellen til samfunnsøkonom Ragnar Frisch.

NUSSE ble overført til det nybygde SI-bygget (også på Blindern) i 1956. Da maskinen ble flyttet ble den bygget om, blant annet for å sikre mer stabilitet. Dette åpnet for mer kommersiell drift av maskinen. I denne konfigurasjonen ble NUSSE brukt blant annet til utviklingen av ESSI og AUTOKON, to prosjekt som etablerte DAK/DAP som fagområde i Norge. ESSI-AUTOKON var lenge ledende i verdensmarkedet for styring av automatiske skjærebrennere og tegnemaskiner.           

NUSSE ble tatt ut av drift i 1961. I dag står maskinen ved Norsk Teknisk Museum.

  • Inn- og utdata: hullbånd
  • 32 bits ordlengde
  • Minne: 512 ord (roterende trommel)
  • Hastighet: 1-16 millisekunder per operasjon, eller ca. 500 addisjoner i sekundet
  • Kraftforbruk: 1,5 kW
  • Reenskaug, Trygve (2005). ”Applications and Technologies for Maritime and Offshore Industries. Technological Significance of Early Norwegian Applications.”  I Bubenko Jr, Janis, Impagliazzo, John og Sølvberg, Arne (red.): History of Nordic Computing. Springer. Side 369-390. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.