NKVS Nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem for skolen

Artikkelstart

NKVS, også kalt kvalitetsvurderingssystemet, er et offentlig system for vurdering av kvaliteten av norsk skole. NKVS ble etablert i 2004 som en viktig del av Kunnskapsløftet og omfatter resultater fra en rekke prøver og undersøkelser. Dataene er tilgjengelige på Utdanningsdirektoratets nettsider, hvor man kan sammenligne resultater mellom kommuner eller skoler, og hvor man kan se utviklingen over tid.

Faktaboks

Også kjent som
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen, kvalitetsvurderingssystemet

NKVS brukes som kunnskapsgrunnlag når man skal utvikle ny skolepolitikk og nye tiltak. Hvert år utgir Kunnskapsdepartementet Utdanningsspeilet som inneholder en systematisk og oppdatert sammenstilling av data og analyser, i hovedsak basert på data fra NKVS.

Innhold

NKVS samler data fra en rekke kilder:

Det gis også data for elevantall og gjennomføring i videregående opplæring, ressurser og skolefakta. Fra 2018 inneholder NKVS data om familiebakgrunnen (skolebidragsindikatorer) til elever ved videregående skoler.

Bakgrunn og utvikling

Fraværet av kvalitetssikret informasjon om norsk skole ble påpekt i internasjonale gjennomganger av norsk skole på 1990-tallet. Man hadde statistikk over offentlige eksamener, men disse er nye fra år til år, og kan derfor ikke si mye om utvikling av kvalitet over tid. Det samme gjelder standpunktkarakterer hvor det er store forskjeller mellom skolene.

I 2001 nedsatte Stortinget «Utvalget for kvalitet i grunnopplæringen» (Kvalitetsutvalget) som ble ledet av Astrid Søgnen. Utvalget kom med en rekke forslag som er tatt inn i Stortingsmeldingen Kultur for læring St.meld. nr. 30 (2003–2004), som la grunnen for skolereformen Kunnskapsløftet.

Skolereformen innebar nye, kompetansebaserte læreplaner (KL06) innføring av nasjonale prøver og etablering av et Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen (NKVS). I 2004 ble NKVS opprettet, og samme år ble nettstedet Skoleporten lansert. Begge deler ble revidert og relansert høsten 2007. Også etter den tid er det foretatt store endringer, og nye indikatorer og typer data er kommet i tillegg.

Om bruk og kritikk

Data fra NKVS er gjennom nettjenesten skoleporten i hovedsak offentlig tilgjengelige. Alle kan ta ut data om skoler, kommuner og fylker og sammenligne mellom dem. Dette er et viktig og nyttig instrument for nasjonale og lokale brukere.

Metodene og resultatene fra undersøkelsene i NKVS diskuteres i avisene og faglige sammenhenger. Momenter som diskuteres er blant annet hva men kan lese ut av resultatene, hva undersøkelsene egentlig måler og i hvilken grad skolene tilpasser seg undersøkelsene.

Hva man kan lese ut av resultatene

Å tolke statistikk innebærer at man må ta forbehold om statistisk signifikans, og det har fra tid til annen vært fremmet kritikk mot hvordan aviser har laget rangeringer uten å ta slike forbehold. År-til-år-rangeringer på skoletrinn og skolenivå bygger ofte på små tall, slik at store variasjoner kan inntreffe fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at kvaliteten på undervisningen har endret seg.

Hva undersøkelsene måler

Undersøkelsene har som formål å måle kvalitet i utdanningen. Men foreldrenes utdannelse har også stor betydning for elevenes resultater. Om foreldrene til elevene ved en skole har høy utdanning kan det være en viktig forklaring på elevenes gode resultater ved siden av kvaliteten i undervisningen. For å kompensere for dette er det fra 2018 innført data om familiebakgrunn (skolebidragsindikatorer) for videregående skole, og metodikken rundt dette er gjenstand for faglig debatt og kritikk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg