NKVS Nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem for skolen

NKVS er et offentlig system for vurdering av kvaliteten av norsk skole. NKVS ble etablert i 2004 som en viktig del av Kunnskapsløftet og omfatter i dag resultater fra en rekke prøver og undersøkelser. Dataene er tilgjengelig på nettstedet Skoleporten hvor man kan sammenligne resultater mellom kommuner eller skoler og hvor man kan se utviklingen over tid.

NKVS brukes som kunnskapsgrunnlag når man skal utvikle ny skolepolitikk og nye tiltak. Hvert år utgir Kunnskapsdepartementet Utdanningsspeilet som inneholder en systematisk og oppdatert sammenstilling av data og analyser, i hovedsak basert på data fra NKVS.

NKVS samler data fra en rekke kilder:

Det gis også data for elevantall og gjennomføring i videregående opplæring, ressurser og skolefakta. Fra 2018 inneholder NKVS data om familiebakgrunnen (skolebidragsindikatorer) til elever ved videregående skoler.

Fraværet av kvalitetssikret informasjon om norsk skole ble påpekt i internasjonale gjennomganger av norsk skole på 1990-tallet. Man hadde statistikk over offentlige eksamener, men disse er nye fra år til år, og kan derfor ikke si mye om utvikling av kvalitet over tid. Det samme gjelder standpunktkarakterer hvor det er store forskjeller mellom skolene.

I 2001 nedsatte Stortinget «Utvalget for kvalitet i grunnopplæringen» (Kvalitetsutvalget) som ble ledet av Astrid Søgnen. Utvalget kom med en rekke forslag som er tatt inn i Stortingsmeldingen Kultur for læring St.meld. nr. 30 (2003–2004), som la grunnen for skolereformen Kunnskapsløftet.

Skolereformen innebar nye, kompetansebaserte læreplaner (KL06) innføring av nasjonale prøver og etablering av et Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen (NKVS). I 2004 ble NKVS opprettet, og samme år ble nettstedet Skoleporten lansert. Begge deler ble revidert og relansert høsten 2007. Også etter den tid er det foretatt store endringer, og nye indikatorer og typer data er kommet i tillegg.

Data fra NKVS er gjennom nettjenesten skoleporten i hovedsak offentlig tilgjengelige. Alle kan ta ut data om skoler, kommuner og fylker og sammenligne mellom dem. Dette er et viktig og nyttig instrument for nasjonale og lokale brukere.

Metodene og resultatene fra undersøkelsene i NKVS diskuteres i avisene og faglige sammenhenger. Momenter som diskuteres er blant annet hva men kan lese ut av resultatene, hva undersøkelsene egentlig måler og i hvilken grad skolene tilpasser seg testregimet.

Å tolke statistikk innebærer at man må ta forbehold om statistisk signifikans, og det har fra tid til annen vært fremmet kritikk mot hvordan aviser har laget rangeringer uten å ta slike forbehold. År-til-år-rangeringer på skoletrinn og skolenivå bygger ofte på små tall, slik at store variasjoner kan inntreffe fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at kvaliteten på undervisningen har endret seg.

Det er knyttet prestisje til rangeringene og noen skoler gir test-fagene stor oppmerksomhet, spesielt i forkant av testingen, noe som kan gå på bekostning av andre fag. Det varierer også hvor stor andel av elevene som fritas de ulike tekstene.

Undersøkelsene har som formål å måle kvalitet i utdanningen. Men foreldrenes utdannelse har også stor betydning for elevenes resultater. Om foreldrene til elevene ved en skole har høy utdanning kan det være en viktig forklaring på elevenes gode resultater ved siden av kvaliteten i undervisningen. For å kompensere for dette er det fra 2018 innført data om familiebakgrunn (skolebidragsindikatorer) for videregående skole, og metodikken rundt dette er gjenstand for faglig debatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.