Nürnberg ble grunnlagt på 1000-tallet av keiser Henrik 3 som støttepunkt for hans felttog mot Böhmen og ble snart et viktig handelssted. 1219 fikk byen status som fri riksstad, en status den beholdt frem til 1806, da Nürnberg ble innlemmet i det unge kongeriket Bayern. Fra 1050 til inn på 1500-tallet residerte nesten alle tyske keisere på keiserborgen og avholdt riksdagene sine i byen. På den tiden var Nürnberg den uoffisielle hovedstaden i det Tysk-romerske riket. Fra 1400-tallet av lokket den rike handelsbyen kunstnere og vitenskapsmenn til seg. Billedhuggerne Veit Stoss, Adam Kraft og Peter Vischer, maleren Albrecht Dürer m.fl. har etterlatt seg rike utsmykninger, særlig i Sebaldus- og Lorenzkirkene.

Under Trettiårskrigen og særlig på 1700-tallet hadde Nürnberg en nedgangstid. I 1806 kom byen under det nye kongedømmet Bayern. Fra 1830-årene fikk Nürnberg et nytt økonomisk oppsving. Med utbyggingen av jernbanene ble byen et viktig trafikknutepunkt og ble en av Sør-Tysklands ledende industribyer. Nürnberg ble tidlig et sentrum i den nazistiske bevegelsen. 1935–39 ble det bygd gigantiske anlegg for rikspartidagen i utkanten av byen, bl.a. en stor kongresshall og en kjempestadion. Nürnberg ble hardt rammet av alliert bombing under den annen verdenskrig. Den store prosessen mot tyske krigsforbrytere fant sted i Nürnberg 1945–46.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.