Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Nærøy, kommune i Nord-Trøndelag fylke, beliggende ut mot kysten nord i fylket og omfatter områdene på begge sider av Indre Folda og distriktet utenfor ut til Nærøysundet, som skiller Nærøy fra Vikna. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da de tidligere kommuner Nærøy, KolvereidGravvik og en del av Foldereid ble slått sammen.

Natur

Berggrunnen består overveiende av gneis og gneisgranitt, og det meste av landskapet er sterkt kupert. I indre strøk når flere fjelltopper over 600 moh. Høyest er Fuglstadfjellet (873 moh.) i nordøst på grensen til Nordland. Området rundt Kolvereid og halvøya som går videre mot sørvest, er mer flatt og myrlendt. Hele den ytre del er sterkt innskåret og består av en rekke halvøyer og øyer, skilt av smale fjorder og sund.

Bosetning

Folketallet har i tiden etter den annen verdenskrig gått noe tilbake, i tiårsperioden 1995–2005 med 4,3 %, og i tiårsperioden 2003-2013 med 3,3 %. Bosetningen ligger spredt langs kysten, men tettere på lavlandet sørvest for tettstedet og administrasjonssenteret Kolvereid. Kolvereid er offisielt Norges minste by, med 1601 innbyggere (2012). Det er også tettbebyggelser i Abelvær på øya Abelvær helt i sørvest, Salsbruket innerst i Oppløyfjorden, Ottersøy ut mot Nærøysundet og Foldereid inne i Foldfjorden i nord.

Næringsliv

Nærøy er blant de ti største oppdrettskommunene i Norge. Kommunen er Nord-Trøndelags største med hensyn på lakseproduksjon og står for 1/3 av fylkets totale produksjon. Av industriens sysselsetting er rundt halvparten i næringsmiddelindustri, bl.a. atskillig fiskeforedling, dessuten meieri, samt rundt 1/3 i skipsbyggingsindustri. Landbruket har sysselsettingsmessig størst betydning, og Nærøy er blant de største melkeproduserende kommunene i fylket. Skogbruk finnes overveiende i indre deler. Vindkraftverk på Hundhammerfjellet.

Samferdsel

Kommunen har tre innfartsårer. Fra E 6 i Grong via Fv. 17 over Høylandet gjennom indre del av Nærøy med bro over ved Foldereid. Her går Fv. 770 sørvestover til Kolvereid med videre forbindelse til Rørvik. Fv. 769 går fra Namsos til Lund med ferge over til Hofles. Fv. 776 går fra Høylandet via Salsbruket til Geisnes med ferge til Hofles. Det er hurtigbåtforbindelse mellom Namsos og Abelvær/Ottersøy. Kortbaneflyplass på Vikna med forbindelse til innenlandsrutene.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Nærøy kommune har 4 oppvekstsentre, 2 grendeskoler og 1 barnehage utenfor kommunesenteret, i tillegg til barnehage, barneskole og sentral ungdomsskole i kommunesenteret Kolvereid.

Nærøy hører til Trøndelag politidistrikt, Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ytre Namdal regionråd sammen med Leka og Vikna.

Nærøy kommune tilsvarer de fire soknene Foldereid, Gravvik, Kolvereid og Nærøy i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nærøy til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Nærøy

For statistiske formål er Nærøy kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 30 grunnkretser:

  • Nærøy: Abelvær, Ramstad, Steine/Val, Lauga, Varøy, Arnøy, Fikkan, Sandnes, Marøy, Ottersøy/Torstad
  • Kolvereid: Lund, Opløfjorden, Sørmo, Finne, Kolvereid-øst, Kolvereid-vest, Horvereid, Skage
  • Gravvik/Foldereid: Sør-Salten, Nord-Salten, Værum, Søndre Gravvik, Halvøya, Austra, Årsetfjorden, Gravvik, Krekling, Skaftnes, Ytre-Foldereid, Indre-Foldereid
Til avsnittet «Næringsliv», eller der kraftverk/energi er omtalt i artikkelen

Historikk og kultur

Nærøy har mange historiske minnesteder. I Gravvik er det funn fra gammel bosetning, bl.a. den såkalte Fingalshula. Her ble i 1962 og 2004 funnet en rekke hulemalerier, som muligens er 3000 år gamle. Nærøya var et religiøst og administrativt senter alt fra eldre jernalder og frem til midten av 1800-tallet. I Nærøysund-området mellom Nærøy og Vikna er det funnet flere gravhauger fra vikingtiden. Ved Ramstadgårdene ligger gravhaug over Snorre Sturlasons stamfar, Kjetil Høng. På Nærøya er kirkeruiner (overbygd) etter en steinkirke fra tidlig middelalder. På øya finnes også en natur- og kultursti. Kommunen har flere kirker, bl.a. Kolvereid kirke som er en langkirke i tre fra 1874, påbygd 1989.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre røde liljetopper forent i trepass mot en gull bakgrunn; et middelaldersegl er utgangspunkt for motivet. Kommuneblomst; rød nøkkerose. Kommunenummer: 1751.

Navnetkommer av norrønt Njarðøy, av gudenavnet Njord og 'øy'.

Anbefalte lenker

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.