Løbergstinden er typisk for fjellformasjonene i nasjonalparken.
Møysalen
Møysalen nasjonalpark (oransje) med tilgrensende landskapsvernområde (grønt). Gullesfjordbotn naturreservat er også markert på kartet (rødt).
Møysalen
Lisens: CC BY SA 3.0
Møysalen i midnattssol.

Møysalen nasjonalpark er en nasjonalpark i Nordland som ligger på Hinnøya, i kommunene Lødingen, Hadsel og Sortland.

Nasjonalparken ble opprettet i august 2003 som Norges 20. nasjonalpark. Den har et areal på 51,2 kvadratkilometer, og sammen med Møysalen landskapsvernområde er det totale verneområdet 118 kvadratkilometer. Nasjonalparken er landets tredje minste nasjonalpark.

Fjordene og de kystalpine terrengformasjonene i Møysalen-området representerer natur og landskapstyper som i liten grad er vernet tidligere. Nasjonalparken er leveområde for oter og flere rovfuglarter. Vernereglene er utformet med tanke på å unngå konflikter med reindriften. Den sterke blandingen av samisk og norsk kulturpåvirkning bidrar også til å gi området økt kulturhistorisk verdi.

Landskap

Møysalen nasjonalparker ligger på Hinnøya i Lofoten/Vesterålen. Terrenget er alpint, særlig omkring fjellet Møysalen som har gitt parken dens navn. Her er det bratte stup og spisse rygger og tinder med snøfonner hvor tallrike fosser lager skumstriper langs svaene etter regn eller snøsmelting. Fjellet Møysalen er med sin høyde på 1262 meter over havet det sentrale punktet i parken.

Fra øst skjærer Øksfjorden seg inn i Hinnøya, og den indre delen av fjorden, Vestpollen. Fjordbunnen er særlig spektakulær med stupbratte fjellvegger og tårnhøy tinder omkring den frodige fjordbunnen. Dette er et fjellområde i kystnære omgivelser ettersom hav og fjord aldri er langt unna.

Klima

Møysalen nasjonalpark har et utpreget kystklima med kjølige og fuktige somrer og kalde vintrer uten sprengkulde, stedvis mye snø. Det er midnattssol i 40 dager.

Geologi

Berggrunnen består av dypbergarter med mye gneis. Innerst i Norddalen innenfor Lonkanfjorden ble det funnet jernmalm, og med stor optimisme ble det startet gruvedrift i 1912. Forekomsten viste seg snart å være for liten, og etter to år var driften over. På vei mot Møysalen går en delvis på den gamle jernbanetraseen, og det er lett å se merkene etter bruddet oppe i fjellsiden.

Biologisk mangfold

Parkens lille areal og beliggenhet i et område med oseanisk klima, gjør at det biologiske mangfoldet er relativt lite. Til dette kommer gneis som den dominerende bergart som gir surt jordsmonn ved forvitring og danner grunnlag for en artsfattig flora med fravær av litt krevende arter.

Vegetasjonen

Vegetasjonen er utpreget kystnær med bjørk som det dominerende treslaget, med tette vierkratt langs elver og bekker. Stedvis er vegetasjonen yppig med høyt gras, turt og store eksemplarer av fjellkvann. Ellers er floraen nokså artsfattig, noe som skyldes det kjølige kystklimaet og de sure bergartene. Et unntak er et lite felt i Storelvdalen opp av Vestpollen, hvor det er litt kalk i bakken. Dette gir levevilkår for mer krevende arter som reinrose, svarttopp og gulstarr.

Dyreliv

Landskapet er dominert av fjell og glatte svaberg, og bare i dalbunnen en finner en rovdyr som røyskatt og rødrev. Elg og hjort er de største pattedyrene. I tidligere tider var det bjørneterreng omkring Møysalen. Oter er det største rovdyret og er ganske vanlig i fjordene omkring parken.

Fugleliv

Havørn hekker flere steder i nasjonalparken.

Havørn ruger flere steder. Med unntak av havørn skiller ikke fuglelivet seg mye fra det en ellers finner i fjordstrøkene i Nord-Norge.

Adkomst

Det er en merket sti gjennom parken. Den startet i nord ved Europavei 10, går forbi Snetindhytta, videre på østsiden av Møysalen og ned til Lonkanfjorden og veien der.

Møysalen er et mål for mange fotturstier, og det arrangeres hvert år turer med fører dit med start nede i Lonkanfjorden. Oppstigningen er lang, og øverst er stien noe luftig, men med utlagt kjetting. Utsikten er formidabel. Førstegangsbestigere anbefales å være med på en fellestur.

Det er mulig å overnatte på Snytindhytta som er ubetjent og eies av Vesterålen Turlag.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ryvarden, L., 2010: Norges nasjonalparker, Cappelen Damm forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg